Month: January 2020

Komposittrister og gitterrister

Burmeister leverer komposittrister og gitterrister i flere materialkvaliteter til oppdrettsanlegg. Hver utførelse av selskapets gitterrister finnes i mange dimensjoner og med ulike maskevidder, i forskjellige materialer og med ulike overflatebehandlinger.

Sikteduker

Burmeister leverer også vevet syrefast duk i ulike kombinasjoner av materialer, vever, åpninger og tråddiametere. Gjennom et meget omfattende program med maskevidder og tråddimensjoner helt ned i tusendels millimetere, sikrer våre spesialister at det gjøres riktige valg. Våre sikteduker leveres i samsvar med DIN og ISO standarder.

To fiskere på Austevoll i Hordaland fikk i januar smertelig erfare konsekvensen av å sette et kryss på feil sted på et søknadsskjema.

Situasjonen fiskebåtrederiet Promar AS, som eies av Nils Martin og Helge Solbakken, havnet i, kan ha påført dem store tap. Den viser også at verft og båtbyggere bør sjekke at fiskerne som bestiller nye fartøy kjenner regelverket, eller anbefale at de får hjelp av skipsmeglere eller advokater.

Bestilte båt til 4,2 millioner kroner

Promar AS ville skifte ut fartøyet Havmann som de hadde kjøpt i 2018. Dette var en 14,98 meter lang, 5,82 meter bred båt bygget ved Skogsøy Båtbyggeri i 1997. Austevollingene bestemte seg for en ProWorker 1105, en båt med lengde på 11,05 og bredde på 4,05 meter, bygget av Proas AS i Gursken. Prislapp var, ifølge ervervssøknaden, fem millioner kroner, men 4,2 millioner kroner når den var ferdig forhandlet.

For å bygge båt må en søke Fiskeridirektoratet om ervervstillatelse til nybygget. Fiskeridirektoratet har ett skjema kan brukes til mange ulike søknader. Her kan en søke om ringnotløyve, torsketrålløyve, pelagisk trålløyve, innføring av importert fartøy eller tidligere uregistrert fartøy i merkeregister, innføring av nybygg i merkeregisteret, kjøp av eldre fiskefartøy og utskifting av eldre fiskefartøy, samt flere andre søknader.

Promar fylte ut skjemaet, krysset av for «utskifting av eldre fiskefartøy» og sendte søknaden 30. juli i fjor.

Rask innvilgelse av søknad

Allerede 6. august gjorde direktoraet vedtak om ervervstillatelse for «Nybygg til utskifting av Havmann H-49-AV LK6225». En rask og knirkefri prosess. Det var i hvert fall hva de to eierne trodde. Havmann ble solgt 12. september for 4,5 millioner kroner og har nå navnet Bøværing.

For redere som skal bygge nytt er det mulig å søke om å bruke leiefartøy mens de venter på nybygget. For mange er det viktig å selge fartøyet som skal skiftes ut, slik at det blir frigjort kapital. Da er det praktisk å kunne leie et tilsvarende fartøy, mens en venter på levering av nybygg.

Ett uventet avslag

3. januar i år ble det søkt om tillatelse til å benytte leiefartøy. De ønsket å bruke fartøyet Håbrand som leiefartøy i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord. 14. januar var søknaden ferdig behandlet.

I vedtaket fra region Vest heter det:

– § 52 tredje ledd i forskrift 12. desember 2019 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske og enkelte andre fiskerier for 2020 (deltakerforskriften) lyder:

– Ved kontrahering av nybygg kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi tillatelse til å benytte leiefartøy til å delta i lukket gruppe. Det er en forutsetning at søker har forhåndstilsagn om utskiftingstillatelse etter § 50 tredje ledd, og at leiefartøyet ikke har fisket i henhold til annen leiefartøytillatelse i løpet av siste to år.

– Det er videre en forutsetning at søker enten har inngått bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest om to år, eller bindende kontrakt om kjøp av nybygg med levering senest innen utløpet av inneværende kalenderår, og kan dokumentere at levering av nybygg er forsinket som følge av forhold utenfor rederiets kontroll.

– Deltakerforskriftens § 50 tredje ledd omhandler generell utskifting.

– Kravet i forskriften er at, før det kan gis vedtak om bruk av leiefartøy ved kontrahering av nybygg må det foreligge vedtak om generell utskifting av fartøyet som nybygget kommer til erstatning for. Promar AS har kun en alminnelig utskiftingstillatelse til nybygg, hjemlet i deltakerforskriften § 50 første ledd, skriver direktoratet i avslaget.

Derved var søknad om bruk av leiefartøy avslått.

Forskjell på alminnelig og generell

På skjemaet som Promar fylte ut er det ikke noe som heter verken alminnelig eller generell utskifting men «utskifting av eldre fartøy». I en klage til direktoratet skriver Helge Solbakken blant annet:

– I overskriften står det «Søknad om utskifting av fartøy. Region Vest» Videre i mailen skriver jeg: « Hei, Vedlagt finner dere søknad om nybygg til erstatning av fartøyet Havmann som nå ser ut til å bli solgt videre til annen fisker. Litt usikker på om alt stemmer, så skulle det være noen mangler så er det bare å si ifra», sak 19/11360. Det kommer ingen kommentar på at noe manglet og jeg mottar «vedtak om ervervstillatelse for Nybygg til utskiftning av Havmann H-49- AV LK6225», så med dette i boks aner jeg fred og ingen fare og lar Havmann gå til ny eier. Dette er utskiftningstillatelsen Innovasjon Norge etterlyste for å si ja til ny båt og det som var nødvendig for å fortsette prosessen. Trodde jeg.

– Med den viktige torskesesongen i vente, søkes det om nybyggordning i sak 20/153, men til mitt store sjokk får jeg avslag fordi jeg skulle søkt om noe som heter Generell utskiftningstillatelse. Det jeg hadde fått var bare en Alminnelig utskiftningstillatelse, skriver Solbakken, som sier at torskesesongen er selve ryggraden i driftsåret. De økonomiske konsekvensene for han privat kan bli vanskelig å bære.

Ukjent om anken blir tatt til følge

Når dette skrives er klagen ikke behandlet. Men moralen i saken er at når en skal bygge nytt er det viktig å ha tunga beint i munnen. For i byråkratiet er alminnelig og generell to ting. Skal skjemaet brukes til å søke generell utskiftingstillatelse skal det skrives «generell utskiftingstillatelse» på søknaden, ikke bare krysses av for det som kanskje fortoner seg logisk for mange. Søknader om utskifting og erverv, og ikke minst omsetning av kvoter, har blitt et viktig arbeidsfelt for skipsmeglere og advokater i senere år.

For et skipsbyggeri kan i praksis en slik feil bety at rederiet får økonomiske problemer og blir tvunget til å kansellere eller ikke inngå byggekontrakt.

Vi har et nært samarbeid med Redningsselskapet (RS) som blant annet selger våre vester. Sammen med dem har vi utviklet en egen arbeids/redningsdrakt til bruk for mannskap om bord på redningsskøytene. Våre drakter blir ofte utviklet i samarbeid med brukergruppene for å få optimale brukerløsninger.

Sikkerhet

Sikkerhet vil alltid være hovedfokus og bærebjelken i Hansen Protection sitt produktsortiment, og de har mange sikkerhetsprodukter for fiskerinæringen. Fiskefartøy under 15 meter må dokumentere at sikkerhetsutstyr er på plass før sertifikat blir utstedt. Målet er at alle fiskere skal benytte redningsdrakt når de er til sjøs.

Produsenten har ulike sertifiserte drakter som tilfredsstiller gjeldende krav og regler for bransjen. Arbeidsdraktene er tilpasset ulike typer arbeid i maritime, krevende omgivelser. Disse er en god livsforsikring om uhellet skulle være ute og man havner i sjøen. I tillegg har de utviklet en egen ergonomisk og praktisk redningsvest spesielt for fiskere og for de som jobber med fiskeoppdrett.

Regntøy

Fiskeribransjen og fiskere benytter i stor grad tradisjonelt arbeidsregntøy eller flyteplagg i arbeid om bord i båter eller på anlegg. Hansen Protection ønsker å være tilstede og levere solide og gode løsninger også her. Gjennom datterselskapet Lyngsøe Rainwear, som er en av Europas ledende produsenter av arbeidsregntøy, har de nå utviklet en egen kolleksjon av vanntett bekledning for fiskeribransjen.

Hansen Protection har i hovedsak basert sin kolleksjon på god funksjonalitet, materialvalg og komfort, og de leverer anorakker, jakker, overaller, sydvester og vadere samt forklær, ermer(mansjetter) og frakker til fiskerimottak/foredling. Flere artikler leveres i synlighetsfarger for økt sikkerhet. Flytedress er et godt alternativ til tradisjonelt arbeidsregntøy, og selskapet har, i samarbeid med Lyngsøe, utviklet en myk og behagelig flytedress(SeaBass) med innebygget oppblåsbar redningsvest. En flytedress vil aldri erstatte bruken av en arbeidsredningsdrakt, men vil være bedre enn tradisjonelt regntøy hvis man havner over bord.

Termisk beskyttelse

Temperaturen i norske farvann ligger nærmere fire enn femten grader det meste av året. Møtet med så kaldt vann kan føre til kuldesjokk, nedkjøling og drukning. Er temperaturen i vannet under ti grader, fryser man i hjel i løpet av få minutter. Termisk beskyttelse er nøkkelordet. Den beste termiske beskyttelsen oppnås ved bruk av en isolert redningsdrakt (6 timers drakt). Her har man hele 10 til 20 ganger større sjanse for å overleve i kaldt vann enn om man kun har på redningsvest.

Oppfordringen til Hansen Protection er derfor: Velg riktig antrekk til oppgavene som skal utføres på sjøen. Kompromiss ikke med sikkerheten! Kom trygt hjem.

F ørsnevnte kar levers med integrerte vannkanaler og sirkulasjonssystem, som er designet for å oppnå maksimal gjennomstrømning og vannfornyelse og som sikrer jevn oksygenering. Både Sæplast C-405 og C-705 har flere innebyggede tilkoplings-/ avtapnings- og sikkerhetsfunksjoner, og leveres komplett med perforert bunnrist (avfall separator). Karene har også integrert avrenning til understående kar, og de kan stables om hverandre. Spesialkarene kan betjenes med jekketralle og gaffeltruck fra alle fire sider.

Den nye Sæplast® C-405 møter dagens markedskrav til mindre størrelse for å kunne håndtere flere skalldyrarter på samme sted og har utvendig lengde på 113 cm, utvendig bredde på 113 cm, utvendig høyde på 58 cm og et volum på 412 liter. Det finnes tre typer avtapping fra karet, og vekten er på 40 kilo.

Sæplast® C-705 levers komplett med perforert bunnrist. Videre finnes det integrert avrenning til understående kar, gjennom to hjørnestolper og ut gjennom pallen, som drenerer ca. 15 m3 vann per time. Hvert kar er beregnet for ca. 330 kg skjell (blåskjell), det vil si rundt ett tonn per stabel. Karet er beregnet for stabling med inntil 4 i høyden. Utvendig lengde og bredde er 112, 5 cm, utvendig høyde 89 cm og volumet er på 650 liter. Vekten er på 64 kilo.

Når et rederi ønsker å skifte ut et fartøy eller bygge nytt, må det ha tillatelse til å skifte ut sitt eksisterende fartøy. Oftest er det hensiktsmessig først å søke om en generell utskiftingstillatelse.

For en leverandør er det viktig å komme inn på et så tidlig tidspunkt som mulig i et byggeprosjekt, mens det enda ikke er tatt alle bestemmelser og et fartøy er ikke endelig utformet og alle avtaler om leveringer av utstyr ikke er gjort. Ofte, men lang fra alltid, er planene kommet langt når det endelig søkes om generell utskiftingstillatelse. Da er det viktig om en mener en har noe som rederiet trenger, å ta kontakt raskest mulig. Erfaringene viser også at det ofte søkes om ervervstillatelse til et nybygg før alle underleveranser er på plass.

Slik søker du

Når et fartøy skal skiftes ut med et nybygg eller eldre fartøy blir det levert inn søknad. I løpet av få dager skal denne være registrert i den offentlige postprotokollen. Dette er et dokument som er svært enkelt å finne. Gå inn på eInnsyn.no. Velg sak og dokument og skriv for eksempel «erverv», «nybygg» eller lignende i søkefeltet. Velg så Fiskeridirektoratet i den store rullemenyen og bruk filteret «Nyeste først».

Når søkestreng er fylt inn, og du har valgt en eller flere offentlige virksomheter klikker du på søkesymbolet. Når du så bruker filter for å få de nyeste først, sorteres søkeresultatet automatisk. Du kan så skrolle nedover og velge ut dokumentene du ønsker innsyn i.

Alle statlige virksomheter

eInnsyn er en felles publiseringstjeneste for statlige virksomheter og Oslo kommune. Virksomhetene bruker tjenesten til å publisere postjournalene sine på internett, og postjournalene blir deretter samlet i en felles database som blir gjort søkbar for brukerne.

I eInnsyn kan du søke opp fulltekstdokumenter og be om innsyn i offentlige dokumenter som ikke er publisert. Når du ber om innsyn i et dokument som ikke er publisert, blir bestillingen sendt til den virksomheten som er ansvarlig for journaloppføringen. Bestillingen blir deretter behandlet av virksomheten som et innsynskrav, og du får svar direkte fra virksomheten.

Søk anonymt

Rett til innsyn i offentlige dokumenter har alle. Det er faktisk ikke krav om at en legitimerer seg. Du kan, om du ønsker det, søke helt anonymt. Det holder at det med begjæring om innsyn i et dokument følger en epostadresse som dokumentet kan sendes til. Helt anonymt blir det ikke om din epostadresse inneholder navn på arbeidssted eller ditt navn.

Ordningen har tidligere blitt misbrukt av mennesker som har søkt om tusener av dokumenter, uten at de har hatt noen reell bruk for disse. Dette har medført at det er innført enkelte mindre begrensninger på mulighetene til å begjære innsyn. Men for en leverandør som er interessert i å lære mer om et rederis planer med hensyn til nybygg eller utskifting til annet brukt fartøy, kommer en neppe i konflikt med begrensningene.

Avslag må begrunnes

Retten til innsyn og krav til publisering av postlistene på internett er hjemlet i offentlighetsloven. I tillegg er det flere lover og forskrifter som også regulerer retten til innsyn og saksbehandling av innsynskrav.

I utgangspunktet er et dokument offentlig med mindre det med henvisning til en paragraf i offentlighetsloven kan unntas fra offentlighet. Det betyr at det skal kunne kreves begrunnelse og henvisning til etter hvilken lovparagraf at du blir nektet innsyn i et dokument. Skulle du være uenig i avgjørelsen kan den ankes til både Sivilombudsmannen og Kongen i Statsråd. At det innvilges innsyn trenger ikke noen begrunnelse.

Krav om nærmere begrunnelse

Ansvarlig virksomhet er oppført på hvert enkelt treff i søkeresultatet, i tillegg til hver enkelt sidevisning, for sak og dokument. Et avslag kan du be om å få ytterligere begrunnelse for. De fleste saksbehandlere nøyer seg med å henvise til en paragraf de mener gir rett til å unnta dokumentet for offentlighet. Undertegnede journalist har fått mange avgjørelser omgjort. Det er viktig å begrunne kravet om nærmere begrunnelse for avslaget. Det er ofte nok til at saksbehandler ser at avgjørelsen om å unnta dokumentet ikke er korrekt.

Det er ikke bare om du ønsker å levere dine produkter og tjenester til nye fartøy at eIinnsyn er et godt verktøy. Det er like viktig å vite om en reder ønsker å erverve et brukt fartøy. Med mindre dette er en gamme båt som bare brukes i kvotehandel, så må ofte fartøyet tilpasses rederens behov. Det krever ofte store investeringer i nytt utstyr og vedlikehold.

I illustrasjonene til denne artikkelen viser vi hvor detaljert informasjonen som er tilgjengelig er. Følgebrever, søknader og underliggende dokumenter som alle kan inneholde interessant informasjon. Det er også GA-tegninger som igjen kan gi en god ide om hva som kan være mulig å tilby.

Sjarkmarkedet

Salg skjer ikke bare til store fartøy. Selv en sjark som skifter hender kan være interessant. Kanskje må den rigges om fra en type fiske til et annet, eller kanskje det er behov for utskifting av eldre elektronikk, for ny garngreier eller annet som må utføres før sjarken kommer i fiske. Når det søkes om erverv av et eldre fartøy skal det oppgis hva slags fiske fartøyet skal brukes til. Derved vet du også om du har utstyr å tilby. Kanskje trengs det nye garn, overlevelsesdrakt eller annet utstyr.

Følger du med på Sjøfartsdirektoratet ser du hvilke fartøy som får pålegg om forbedringer eller utskifting av utstyr. Da er det greit å være tidlig på ballen.

Finn oppdrettskunder

Et oppdrettsanlegg får ofte pålegg om å rette opp i avvik når det har vært inspeksjon. Da kan du i en del tilfeller få innsyn i hvilke avvik. Kanskje har du en god løsning på dette problemet å tilby, enten det er nytt utstyr, modifiseringer eller annet. Likeledes kan du følge med på hvem som ønsker å etablere oppdrettsanlegg. Det krever ofte store investeringer i merder og forankringsutstyr, fôrflåter og annet.

Selv om det kanskje allerede er bestemt hvem som skal levere utstyret og tjenestene, skader det ikke å ta kontakt. Noen titalls telefonsamtaler ekstra i året er en liten kostnad hvis det resulterer i et salg av utstyr eller tjenester.

I begynnelsen kan det virke forvirrende og komplisert å bruke eInnsyn effektivt. Men med litt trening får en rutiner og vet hvilke søkestrenger som finner det man ønsker. Så en kopp kaffe og ti minutter søk to eller tre ganger i uke kan være smart.

Når det gjelder dagens og fremtidens produksjon av laks og Unik Filtersystems bidrag, så kan det nevnes at vi i løpet av de siste 32 årene har utviklet og produsert teknologi for aquanæringen og drikkevann. Unik Filtersystem er blant annet totalleverandør av vannbehandlingssystemer, leverer filterløsninger for sjø og drikkevann, UV-anlegg for inntak og avløpsrens, fiskesperrer med mer.

Daglig leder Arne Johnny Boge deltok på mai konferansen «Laks på land», dels for å få en statusoppdatering, men også for å kartlegge og synliggjøre hva Unik Filtersystem kan bidra med. Han mener lakseproduksjon i merder vil bestå, men at det kun er tidsspørsmål om når produksjon av laks på land og i lukkede tankbaserte systemer vil ta sin del.

-Vi ønsker å bidra med utvikling og produksjon av høykapasitetssystemer for avløpsfiltrering, slam behandling og filter og UV-system for inntak. Egen kompetanse suppleres med kvalitetsbevisste og innovative samarbeidspartnere. I tillegg har vi agentur for LIT–UV som produserer uvsystemer av høy kvalitet og Amiad Water Systems som leverer filtreringsløsninger til de fleste applikasjoner. Begge er ledende globale produsenter, forteller Arne Johnny Boge.

Nyhet – Slam avvanner

Unik tilbyr løsning for oppkonsentrering av slam. Slamavvanning kombineres ofte med Unik Filtersystems egenproduserte båndfilter, som er et produkt med kjededrift som gir stabil og robust konstruksjon for sikker drift.

Filter og UV-system for inntak

God vannkvalitet er viktig for sikkerhet og problemfri drift av anlegg. Stadig flere kunder etterspør filtrering ned mot 10 my (0,01mm) for å oppnå ønsket vannkvalitet samt redusere partikkel og bakterie mengde før uv-anlegg. Uv-anlegg er et viktig virkemiddel for reduksjon av smittebærende bakterier og oppblomstring i tank og rørsystemer. I noen miljøer ser vi at pris er viktigere enn en ekstra sikkerhet i uv-anlegg (lav oppholdstid/stråledose i uv-kammer). Unik mener at det bør fokuseres mer på pessimistiske uv-beregninger og fokus på økt sikkerhet i kombinasjon med god filtrering.

Unik Fiskesperre

Bakgrunnen for vår egenutviklede fiskesperre er blant annet forespørsler fra kunder som opplever risiko og en problemfylt hverdag ved rengjøring og vedlikehold av fiskesperre, type «fast rist». I nært samarbeid med oppdrettsnæringen har vi utviklet et komplett sperresystem som kan tilpasses hvert enkelt anlegg, alternativt leveres komplett i prefabrikkert filterkasse. Våre fiskesperrer stopper fisk med størrelse 5 – 500gram. Fisken føres skånsomt ut av avløpssystemet, og ledes til egen oppsamlingstank via et registreringssystem. Fisk som kommer inn i sperren blir registrert og alarm varsler vakthavende på anlegget. Fisken er i god behold og kan tilbakeføres i anlegget.

Vårt system oppfyller alle krav og ivaretar HMS og fiskevelferd. Kapasiteten er på 30.000 liter/minutt per fiskesperre. Ved behov for ytterligere kapasitet, anbefaler vi montering av sperrer i parallell. Systemet er selvrensende og krever minimalt med vedlikehold. Gode tilbakemeldinger fra Fiskeridirektoratet etter befaring og presentasjon, bekrefter også at Unik Fiskesperren er et godt valg.

Fresvik Produkt har produsert kjøle- og fryserom sidan 1980, og er i dag den einaste norske produsenten av isolasjonspanel til kjøle- og fryserom. Selskapet kan levere alt frå det minste kjøle/fryserommet gjennom eit veletablert forhandlarapparat, til større prosjekt i nært samarbeid med entreprenør, arkitekt/konsulent og byggherre.

Fresvik kjøle- og fryserom kan leverast komplett med veggar, golv, tak og dørar eller portar. Produsentens storleik, kombinert med ei bevisst satsing på fleksible produksjonsløysingar, set dei i stand til å levere kundetilpassa løysingar. Isolasjonspanela er laga av sandwichelement med oppskumma polyurethan som kjerne, innkapsla mellom to stålplater.

Basert på modular kan Fresvik Produkt skreddarsyr dei løysingar for både næringsmiddelindustrien, insitusjonar og storkjøkken, skip og offshoreinstallasjonar. Selskapet er i dag marknadsleiar på kjøle- og fryserom til daglegvarehandel, bensinstasjonar og storkioskar. Hovedkontor og produksjonsanlegg ligg i Fresvik i Sogn. I tillegg finst det eit salskontor i Drammen. Selskapet har rundt 45 tilsette.

Selv om kvoten fastsettes ut fra vitenskapelige beregninger av bestandens størrelse, er det ingen tydelig sammenheng mellom fangsten som tas og kvotens størrelse. I 2017 var kvoten på 33.295 tonn og fangsten ble 11.163 tonn. I fjor var kvoten nesten dobbelt så stor. Men av 64.992 tonn ble det bare fisket 11.230 tonn.

Mest i industritrål

Selv om hestmakrellen er en stimfisk, er den i store perioder spredt. Derfor er det industritrålerne som tar mest hestmakrell. Den er da i hovedsak en del av blandingsfangster, sammen med øyepål, kolmule og strømsild. I perioder, og spesielt ved fullmåne, samler hestmakrellen seg. Da er det mulig å ta den med not. Men det er ofte ikke dette fisket ikke slår til.

I fjor var tråleren Gollenes den som fisket mest hestemakrell. Dette fartøyet er også det som tar suverent mest industrifisk. Derfor er det naturlig at de lå på topp med en samlet fangst av hestmakrell på 1.231 tonn, cirka femti prosent mer enn Lønnøy, som lå på en annen plass med 829 tonn.

14-metring tok hest for 4 millioner

Hvor mye ringnotflåten og kystnotbåter fisker, varierer kraftig, og det varierer kraftig fra båt til båt. Men det var en notbåt i fjor som utpekte seg. Det var Øyasund, hjemmehørende i Uskedalen i Hardanger, som med en lengde på 14,1 meter var den som i fjor tok mest hestmakrell med not. Fangsten ble på hele på 429 tonn.

Det betyr at det relativt lille fartøyet fisket hestmakrell til en verdi av rundt fire millioner kroner. I år har båten allerede før utgangen av januar meldt inn 107 tonn hestmakrell og nærmer seg raskt en million kroner på denne arten. Eierne, Jostein Legland og Erling Warberg, har tydeligvis avslørt en del av hestmakrellens atferd.

Vigdis mest i januar

Øyasund er likevel ikke på topp i år. Da det gjensto to døgn av januar hadde båten Vigdis meldt inn 162 tonn og Joton 115 tonn. Også dette er to mindre båter. Joton er hjemmehørende i Sveio i ytre del av Hardangerfjorden og den er 12,5 meter, mens Vigdis er 14,89 meter og hjemmehørende på Røvær ved Haugesund.

Disse båtene fisker hestmakrell i hovedsak ytterst i fjordene på Sør- Vestlandet. I januar meldte tretten fartøy inn hestmakrell. De fleste fangstene lå på 10 – 30 tonn.

Vil vi forstå hestmakrellen bedre?

Blir det mulig å forstå hestmakrellen sin atferd bedre, er dette et fiske som kan skape gode inntekter for flere. Som nevnt i begynnelsen av artikkelen er det bare en liten del av den norske kvoten som fiskeflåten tar opp av havet. Et spørsmål er om moderne teknologi etter hvert vil kunne fortelle hvor fisken er, basert på dataanaly- ser av strøm, temperatur, vær, vindretning, lufttrykk, månefase og annen informasjon.

Både konsum og mel

Mens trålerne leverer hestmakrell til melproduksjon, leverer notbåtene makrellen direkte til konsummottak, eller setter den i steng for avhenting med brønnbåt. Levert til konsum gir nesten tre ganger så høy pris som til mel.

Fangst av hestemakrell 2015 – 2020 (Tonn)

Hestmakrell: 10 fartøy med størst fangst i 2019

Betongflåten er drøye 4 meter høy, med dypgang på mellom 2,5-3 meter, avhengig av nyttelast. Den er utstyrt med vanntette kollisjonsskott, kjellerrom og er dimensjonert for fremtidig montering av fôrsiloer. Kjørebroen er 3 m bred x 24 m lang, med total vekt på 10 tonn. Utfordringer med dybdeforhold og store tidevannsforskjeller er ivaretatt. Betongflåten er bygget i tørrdokk på Kyrksæterøra og ble slept til Laksefjord AS i løpet av vinteren.

En unik og skreddersydd leveranse

– Marina Solutions har levert og installert nær 40 større flytende betongkonstruksjoner til havnevesen, fiskeri, kommuner og båtforeninger fordelt utover hele landet. Leveransen til Laksefjord AS er unik og skreddersydd i forhold til kundens nåværende bruk og fremtidsplaner. Flytekaien veier nærmere 850 tonn og har lastekapasitet inkludert siloer på 250 tonn. Komplett forankringsutstyr følger leveransen, sier Torgeir Iversen, daglig leder i Marina Solutions.

Marina Solutions AS er totalleverandør av marinaanlegg, fiskerihavner og betongflåter og har levert flere hundre-talls anlegg i Norge. Selskapet har bygget opp egen sjøentreprise med kranbåter og fast ansatte montører.

Hovedfordelen med flytende kaier og moloer:

-God utnytting av landnære sjøområder, uten store inngrep i strandsonen.

-Flyttbare elementer gjør det lettere å utvide eller bygge om havneanlegget.

-Mindre ressurskrevende når det gjelder kostnad og tidsbruk.

-Konstant høyde over vann. Utfordringer med flo og fjære elimineres.

Flytekaier i betong er av høy kvalitet, de er stabile, krever lite vedlikehold og har lang levetid. De har dessuten konstant høyde over vann, noe som eliminerer utfordringer med flo og fjære, og gjør det enklere å legge til. Flytekaiene kan leveres med rom under dekk, og skreddersys utfra ønsket flytehøyde og lasten på dekk. Flytekaiene og flytemoloene produseres i tørrdokk, og betongkonstruksjonene er designet for å ha en levetid på over 50 år.

Levetid og vedlikehold

Når det gjelder marinaanlegg fra Marina Solutions er de prosjektert og planlagt med tanke på et absolutt minimum behov for vedlikehold. Flytekaiene og utriggere har lang levetid og krever lav innsats når det gjelder drift- og vedlikehold. Det er få vedlikeholdspunkt på marinanleggene, noe som gir lave vedlikeholdskostnader på lengre sikt.

Selskapets visjon er å være «Fremst på løsninger» og hele tiden å kunne gi den nødvendige tryggheten i forhold til funksjonalitet, sikkerhet og lønnsomhet på kort og lang sikt. Marina Solutions har hele tiden hatt fokus på å være en kvalitetsleverandør, noe som er utrolig viktig med tanke på vårt tøffe klima.