Logistikk, kompetanse og kjemi – tilpasset til din drift Settesfisk, slakteri, oppdrett, fòr- vi har det du trenger av kjemi

KJellmi AS har lang erfaring med levering av kjemi til fiskerinæringen, og med Permakem AS på laget, så kan vi nå levere en totalpakke med kjemi og løsninger til næringen. Kjellmi og Permakem ble et par for rundt seks år siden, og det er et ekteskap som fungerer optimalt for både for oss og våre kunder. Med sterke eiere i ryggen er det investert i Menstad Industri AS i Skien, som har 47.000 m2 med lagring, også på tank og tapping/pakking til ønsket emballasje for kunden. Dette har gjort at vi styrker oss i henhold til kapasitet på vare tilgjengelig til en hver tid, med kort leveringstid.

Menstad Industri Lager 47000m2

I konsernet er det også kompetanse i vårt søsterselskap Arcon, som har sin ekspertise innenfor vannkvalitet i damp, prosess og kjølesystemer, som vi har flere samarbeidsprosjekter med. Arcon jobber med industrielt vann, både ulike renseprosesser, men hovedsakelig med å optimalisere vannbårne systemer for å unngå korrosjon, belegg og begroing og sørge for at varmeoverføringen er optimal, slik at ikke energi går tapt eller at levetiden på de ulike komponentene forringes.

Arcon er Norges største aktør innenfor vannbehandling i dampproduserende industri, med eget analyselaboratorium i Oslo der vannprøver analyseres. Her er det derfor rom for en totalleveranse med skreddesydde løsninger for kunden.

KJellmi AS

-Våre ansatte har jobbet med prosjektering og produksjon av kjemiløsninger for Norsk industri siden 80-tallet, og besitter høy kompetanse på både basisikjemikalier og spesialkjemi. Vil du for eksempel ha mulighet for slambehandling, eller ensilering, så tilpasser vi det. Vi er opptatt av at kunden blir fornøyd med produktet vi leverer, og tenker at løsninger som er funksjonelle og som bidrar til effektiv drift er noe alle ønsker.

Noen av våre produkter:
• Ensileringsmidler
• Maursyre
• Natriumhypokloritt
• Natriumbikarbonat
• Krystazil
• Polymer
• Jernklorider
• Kalk
• Natronlut
• Natriumhydroksid
• Ammoniumklorid
• Vaskemidler
• Desinfiseringsmidler
• Natriumnitrat
• Natriumnitritt
• Flokkuleringsmidler
• Sitronsyre fast
• Sitronsyre løsning
• Natriumkarbonat
• Natriumbisulfittløsning
• Hygi-Des

Verdiøkning på hele 25 prosent

Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Eksportrekorden kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk og kongekrabbe og snøkrabbe. For laks har lave-re sjøtemperaturer påvirket slaktingen negativt i 2022. Når det gjelder de villfangete artene, gikk det i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens man hadde lavere kvoter for torsk. Dette er i stor grad hovedforklaringen til volumnedgangen, slår Chramer fast.

Lakseeksporten passerte 100 milliarder

Det var mange milepæler i den norske sjømateksporten i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn ti milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten 100 milliarder kroner. Det har aldri skjedd før. Også i 2022 sto laks for den desidert største andelen av norsk sjømateksport, med 70 prosent av den totale verdien. Bak følger torsk (8 prosent), makrell (4 prosent), ørret (3 prosent), sild (3 prosent) og skalldyr (1 prosent).

Det var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Fordoblet eksportverdi på syv år

Norsk sjømateksport har hatt en sterk verdivekst de siste årene. I 2015 eksporterte Norge sjømat for 74 milliarder kroner. På syv år er dermed verdien fordoblet. Christian Chramer understreker likevel at Norge ikke kan ta en ytterligere eksportvekst for gitt fremover.

– Verdenshandelen påvirkes sterkt av krigen i Ukraina, økning i antall handelshindre og en koronapandemi som ikke gir seg. Dette skjer parallelt med at forbrukerne i markedene opplever svekket kjøpekraft og at konkurransen fra andre nasjoner og andre proteinkilder hardner til, sier Chramer.

Krevende tider for mange sjømatprodusenter

Han understreker at norske sjømatprodusenter også rammes av at sentrale innsatsfaktorer som drivstoff og energi er blitt dyrere det siste året.

– Selv om den totale verdien av norsk sjømateksport ble rekordhøy i 2022, var året også krevende for mange av dem som produserer sjømaten vår. Det er viktig å ta med seg på en dag der det er mye fokus på eksportrekorder, understreker Sjømatrådets administrerende direktør.

USA hadde størst verdivekst

• De største markedene for norsk sjømateksport i 2022 var Polen, Danmark og USA
• USA hadde størst verdivekst i fjor med en økning i eksportverdi på 3 697 millioner kroner, eller 46 prosent, sammenlignet med året før.
• Eksportvolumet til USA endte på 114 510 tonn, noe som er 15 prosent høyere enn året før

De største markedene i verdi i 2022*
1. Polen: 15,5 milliarder kroner (+24%)
2. Danmark: 12,6 milliarder kroner (+22%)
3. USA: 11,7 milliarder kroner (+46%)
4. Frankrike: 10,6 milliarder kroner (+29%)
5. Nederland: 9,4 milliarder kroner (+34%)
6. Storbritannia: 7,8 milliarder kroner (+27%)
7. Spania: 7,3 milliarder kroner (+21%)
8. Kina: 7,3 milliarder kroner (+45%)
9. Italia: 6,6 milliarder kroner (+30%)
10. Portugal: 4,9 milliarder kroner (+38%)
* Sammenlignet med 2021

Dette var de største artene i 2022*
1. Laks: 105,8 milliarder kroner (+30%)
2. Torsk: 12,2 milliarder kroner (+25%)
3. Makrell: 6,3 milliarder kroner (+7%)
4. Ørret: 5 milliarder kroner (+24%)
5. Sild: 3,9 milliarder kroner (-9%)
6. Sei: 3,6 milliarder kroner (+44%)
* Sammenlignet med 2021

Utviklingen for havbruk

Verdien fra havbruk utgjorde i fjor 73 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 45 prosent. I 2022 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk, og verdien av dette var 111,3 milliarder kroner. Volumet falt med 2,5 prosent mens verdien økte med 25,7 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med 2021

Utviklingen for fiskeri

Verdien fra fiskeri utgjorde i fjor 27 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjorde 55 prosent. I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri. Verdien var 40,1 milliarder kroner. Volumet falt med 7,5 prosent mens verdien økte med 5 milliarder kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med 2021.

Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 12 prosent.

Tidenes beste eksportår for laks

Norge eksporterte 1 255 851 tonn laks til en verdi av 105,8 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 24,6 milliarder kroner, eller 30 prosent, sammenlignet med i 2021 mens volumet falt med 2 prosent. Polen, Frankrike og USA var de største markedene for laks i 2022. 2022 ga ny rekord eksportverdi for laks. Den forrige rekorden var fra 2021.

Rekordår for ørret

Norge eksporterte 54 979 tonn ørret til en verdi av 5 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 972 millioner kroner, eller 24 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 13 prosent. USA, Thailand og Litauen var de største markedene for ørret i 2022. Det var i fjor en rekordhøy eksportverdi for ørret. Den forrige rekorden stammer fra 2021.

Sterkt år for fersk torsk

Norge eksporterte 54 321 tonn fersk torsk til en verdi av 2,7 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 342 millioner kroner, eller 14 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 14 prosent. Danmark, Nederland og Spania var de største markedene for fersk torsk i 2022. Det var i fjor rekordhøy eksportverdi for fersk torsk, 342 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021.

Transittmarkedet Danmark hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 193 millioner kroner, eller 13 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Danmark endte på 32 213 tonn, noe som er 12 prosent lavere enn året før.

Mens eksportvolumet av villfanget fersk torsk falt i fjor, økte volumet av oppdrettstorsk fra 1 300 til 3 800 tonn. Det var rekordhøye priser både på fersk hel torsk og fersk torskefilet i 2022, med henholdsvis 46 og 107 kroner per kilo. Dette er 5 og 9 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2020 for begge produkter.

Tidenes beste år for fryst torsk

Norge eksporterte 80 672 tonn fryst torsk til en verdi av 4,1 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 868 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet var uendret fra 2021. Kina, Storbritannia og USA var de største markedene for fryst torsk i fjor, og dette året ble det registrert rekordhøy eksportverdi for fryst torsk, 868 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2021. Det var også rekordhøy eksportpris på fryst hel torsk med 48 kroner per kilo, 11 kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019.

Milliardvekst for klippfisk

Norge eksporterte 85 174 tonn klippfisk til en verdi av 5,6 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 1 milliard kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 6 prosent. Portugal, Brasil og Kongo-Brazzaville var de største markedene for klippfisk i 2022. I fjor opplevde man en rekordhøy eksportverdi for klippfisk, 805 millioner kroner høyere enn forrige rekordår, som var i 2019. Portugal hadde størst verdivekst i fjor, med en økning i eksportverdi på 505 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med året før. Eksportvolumet til Portugal endte på 23 270 tonn, noe som er 5 prosent lavere enn året før.

Det ble et historisk godt eksportår for reker.

Saltfisk økte i både volum og verdi

Norge eksporterte 28 755 tonn saltfisk til en verdi av 1,9 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 705 millioner kroner, eller 59 prosent, sammenlignet med i 2021. Det er også en vekst i volumet på 16 prosent. Portugal, Spania og Italia var de største markedene for saltfisk i 2022, og saltfisken hadde den største prosentvise veksten i verdi blant konvensjonelle produkter i 2022. Det var også det eneste produktet i denne kategorien som også hadde en økning i volumet.

Krevende år for tørrfisk

Norge eksporterte 3 514 tonn tørrfisk til en verdi av 730 millioner kroner i 2022. Verdien var uendret fra 2021, mens volumet falt med 18 prosent. Italia, USA og Nigeria var de største markedene for tørrfisk i 2022. Når det gjelder Norges viktigste tørrfiskmarked Italia, falt eksportvolumet i fjor med 19 prosent, til 2 000 tonn. I løpet av de siste 30 årene er det kun i 2020 at det har vært lavere eksportvolum av tørrfisk til Italia.

Verdi- og volumfall for sild

Norge eksporterte 289 024 tonn sild til en verdi av 3,9 milliarder kroner i 2022. Verdien falt med 362 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 17 prosent. Polen, Litauen og Egypt var de største markedene for sild i 2022. Sildeeksporten i 2022 var preget av redusert eksportvolum og solide priser.

Eksportrekord for makrell

Norge eksporterte 343 252 tonn makrell til en verdi av 6,3 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 402 millioner kroner, eller 7 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 12 prosent. Japan, Kina og Sør-Korea var de største markedene for makrell i 2022

Det ble en solid eksportrekord for makrell i 2022. Rekorden fra året før ble slått med over 400 millioner kroner.

Verdifall for lodde

Norge eksporterte 57 000 tonn lodde til en verdi av 548 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 111 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet økte med 44 prosent. Kina, Sør-Korea og Japan var de største konsummarkedene for lodde i 2022

I 2021 ble det oppnådd rekordpris for denne arten, med et snitt på 16,70 kroner per kilo, etter at det ikke hadde vært loddefiske i 2019 og 2020. For 2022 satte Island en rekordstor kvote på over 900 000 tonn. Denne ble etter hvert justert ned til rundt 660 000 tonn, men selv ikke dette volumet ble tatt.

Eksportverdien for sild falt med 362 millioner kroner i 2022, eller 9 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 17 prosent.

Nedgang for kongekrabbe

Norge eksporterte 1 375 tonn kongekrabbe til en verdi av 840 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 157 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med i 2021, mens volumet falt med 39 prosent. USA, Nederland og Canada var de største markedene for kongekrabbe i 2022. Det ble ingen eksportrekord for kongekrabbe i fjor, men en nedgang sammenliknet med rekordåret 2021.

Nedgang for snøkrabbe

Norge eksporterte 3 783 tonn snøkrabbe til en verdi av 667 millioner kroner i 2022. Verdien falt med 137 millioner kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med i 2021, og volumet falt med 13 prosent. Danmark, USA og Japan var de største markedene for snøkrabbe i 2022. Fjoråret startet med optimisme for den kommende sesongen etter å ha tilbakelagt et rekordsterkt år både på fangst- og eksportsiden i 2021. Fisket ble rekordtidlig ferdig med økt deltakelse og landinger, men fra de aller første landingene gikk ut i februar ble markedsituasjonen mer og mer utfordrende for hver måned som gikk.

Historisk godt eksportår for reker

Norge eksporterte 20 898 tonn reker til en verdi av 1,2 milliarder kroner i 2022. Verdien økte med 250 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med i 2021, og det ble en vekst i volumet på 46 prosent. Sverige, Island og Storbritannia var de største markedene for reker i 2022. 2022 var også et historisk godt år når det kommer til tilførsel av norske kaldtvannsreker. Ikke siden 2006 har det blitt landet over 40 000 tonn reker fra den norske flåten, og ikke siden 2008 har det blitt eksportert over 20 000 tonn reker fra Norge.

341 Enova-millioner til oppdrettsbåter

Det siste året, fra og med februar i fjor, til og med januar i år har 86 fartøy som er knyttet mer opp mot oppdrettsnæringen, sikret seg støtte til elektrifisering. Prosjektene omfatter retrofit av batteri i eldre båter, økning i batterikapasitet i båter, og i de fleste tilfeller støtte til helelektrisk eller hybrid fremdrift i nye båter.

Får støtte til båtserier

En oversikt satt sammen av Piscus viser at flere selskaper har sørget for tilskudd fra Enova til hele serier med fartøy. Torskeoppdrettsselskapet Gadus Group AS har for eksempel fått innvilget tilskudd på samlet til elektrifisering av hele tretten fartøy. Cermaq Norway ASA har fått tilskudd til seks fartøy.

Hele elleve rederier har fått samlet tilskudd på ti millioner kroner eller mer. Fortsatt er det mye fornying av arbeidsbåter, lokalitetsbåter, bløggefartøyer, brønnbåter og andre servicebåter som vil skje fremover. Enova er svært villig til å gi tilskudd til nye løsninger som kan gi redusert energiforbruk i fartøyene. Støtte til batterier er bare en av de energibesparende løsningene de støtter.

Moen bygger nå verdens første hydrogendrevne arbeidsbåt for Salmonor. ILLUSTRASJON MOEN.

Gode ideer belønnes med tilskudd

I etterkant av elektrifiseringen, som inkluderer både hybride fartøyer som kombinerer diesel med batteridrift og rene ladbare elektriske båter, kommer det neste som vil være fartøyer som bruker hydrogen eller ammoniakk som drivstoff. Gode ideer for både design og utforming av slike fartøy, og ikke minst teknologiske løsninger både om bord og på land, er prosjekter som faller innenfor Enova sine regler.

I løpet av 12 måneder er det bevilget støtte på hele 341 millioner kroner til elektrifisering av fartøy tilknyttet oppdrettsnæringen.

Tilskudd til fartøy til havbruk fra og med februar 2022 til og med januar 2023

 

Rent og friskt drikkevann er viktig

De mest kjente metallene er jern, kobber og aluminium. I tillegg til dette kan bakteriene formere seg i rørene gjennom dannelse av biofilm eller andre avleiringer på røret, hvor bakterier trives og får næring.

Ved å tilsette silikater kan BIM bidra til å sikre god kvalitet på drikkevannet til lave kostnader, både for kommunen og forbrukerne. BIM`s Silikater øker umiddelbart pHverdien og reagerer med tungmetaller i vannet, noe som resulterer i rent vann for forbrukeren.

Det handler om å ta de riktige avgjørelsene med tanke på beskyttelse av eksisterende ledningsnett gjennom et godt vannbehandlingssystem, i kombinasjon med en plan for utskifting av ødelagte ledninger.

Bedre vekst og levekår for oppdrettsfisk

På 90-tallet opplevde flere anlegg i Norge problemer med svekket eller død fisk på grunn av høye nivåer av aluminium, jern og kobber på gjellene, og lav pH førte til høy dødelighet ved eksponering for innsjøen.

BIM tok denne utfordringen med å både forbedre levekårene for fisken og samtidig bidra til en betydelig økonomisk gevinst for oppdretterne ved å introdusere våre silikater. Tilsetning av silikater (vannglass) til settefiskanlegg, smolt, stamfisk og elver forbedrer vannkvaliteten, og forbedrer dermed levevilkårene for fisken og reduserer fiskedødeligheten.

Silikatene kompleksdanner giftige tungmetaller som aluminium, kobber og jern i råvannet og danner ufarlige forbindelser. Denne reaksjonen er umiddelbar ved riktig blanding av vannglass, og selv skadet fisk kan gjenvinne styrke etter en kraftig utfelling av tungmetaller på gjellene.

Mobilt ensilasjeanlegg for havbruksnæringen

Med et slikt anlegg vil Plastinvent tilby markedet et tilpasset og sikkert produkt med lang levetid, som igjen vil gi næringen bedre lønnsomhet, effektivitet, bærekraft og ikke minst sikre riktige ergonomiske arbeidsforhold for driftsoperatører.

Bakgrunnen for dette prosjektet er at Plastinvent ser et behov i markedet for et medium størrelse mobilt ensilasjeanlegg for kverning av død-fisk innen fiskeri og havbruksnæringen. Dette ønsker selskapet å designe og produsere med visse valgmuligheter for sluttbruker på lagringstankens størrelse, mens resterende designløsninger med styringer og lagring av syre vil opprettholdes med størst mulig grad av standard løsninger for å unngå uheldig håndtering av kjemikalier.

Kommersielle løsninger av i dag har enten for små eller for store lagringstanker, er produsert i stål eller glassfiber, eller at styringene er ustabile og ikke enkle nok i den daglige driften. Plastinvent vil pro-dusere kverne- og lagringstankene i gjenvinnbar PE plast som har meget lang levetid. En ulempe med dagens løsninger er at dødfisken må fraktes til anleggene i stedet for å frakte anlegget til død-fisken over gitte perioder, noe som er spesielt relevant i forbindelse med unormal stor dødelighet.

Plastinvent sitt nye anlegg vil bestå av en sertifisert bunn/løfteramme, tank til syre, doseringsenheter, pH målere, enkle styringer, pumper/kvern, kvernetank, lagringstank og sikre tilkomster for operatører. Så langt mulig vil alt av komponenter og koblinger bli standard dimensjoner for enkelt vedlikehold, reservedeler og reparasjoner. Dette vil bli et fremtidsrettet produkt som ikke finnes i riktig format på markedet, men som markedsaktører har meldt behov for.

Beholder støttenivå til mindre fiskefartøy

En stor andel av fiskeflåten er små, gamle båter med lav brukstid. Her velges det ifølge Enova i all hovedsak konvensjonell teknologi fremfor batteriløsninger når det bygges nytt.

– Her vil vi opprettholde støttesatsen slik at flere av de minste fiskefartøyene velger batterielektrisk framover, sier Gunnel Fottland, Enovas markedssjef for sjøtransport.

Gjennom Enovas program for elek- trifisering av sjøtransport er det mulig å få støtte til energieffektiviserende tiltak i tillegg til batteriinstallasjon. Her konkurrerer prosjektene på kostnadseffektivitet, innovasjonshøyde og markedspotensial. Enova tilbyr også støtte til de mest innovative teknologiprosjektene.

I tillegg til å justere ned satsene innføres det i programmet «Batteri i fartøy» et øvre tak på 10 millioner kroner for støtte til batterier. Nye støttesatser gjelder fra og 26.august 2022.

Enovas nye og gamle støttesatser

Gjelder fra 26 august 2022

168 Enova-millioner i tilskudd til fiskeflåten

Støtte til batteripakker, gjenvinning av varme og andre energiøkonomiserende tiltak har vanligvis blitt gitt til større fartøy. I fjor ble tilskuddsreglene endret slik at mindre fiskebåter skal få større mulighet til å benytte seg av tilskudd fra Enova.

Formålet med teknologiprogrammene til Enova er å fremskynde teknologiutvikling og innovasjon som kan bidra til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Med støtte fra Enova skal ny teknologi utvikles slik at den kan tas i bruk raskere, og på sikt bli foretrukket av markedet uten støtte.

Flere har fått titalls millioner

Flekkerøyrederiet Piraja AS, som eier den 27 meter lange Nordsjøtråleren «Piraja», fikk i fjor tilsagn på 11.220.000 kroner i støtte til batterihybridisering og energieffektivisering av fartøyet «Vestfjord». Samtidig ble det 43,5 meter lange kombinerte snurrevad-, line- og krabbebåten «Polarbris», som er under bygging ved Karstensens Skibsværft i Danmark, tildelt 12.180.000 kroner til batterihybridisering og energieffektivisering.

Rederiet Talbor AS i Austevoll har fått tilsagn om tilskudd på hele 31,6 millioner kroner til et nybygg. Dette nybygget er foreløpig ikke meldt inn til Fiskeridirektoratet og rederne holder kortene tett til brystet. Men beløpets størrelse forteller at nye «Talbor» nok blir en svært avansert snurper og pelagisk tråler. Rederiets nåværende «Talbor» ble levert av Fitjar Mek Verksted i 2001. Etter det Pisqus forstår er det samme verft som vil bli benyttet til det siste nybygget.

Til sammenligning har den 58 meter lange kombinerte line, snurrevad og garnbåten «Leinebris» fått bevilget 28,5 millioner kroner i tilskudd. Dette fartøyet har ifølge rederiet en byggekostnad på cirka 450 millioner kroner.

«Hardhaus», som ble levert av det tyrkiske verftet Cemre i fjor høst, har dieselelektrisk fremdrift og en batteripakke på hele 1000 kWh. FOTO: ALF KÅRE HUSEBØ.

Nesten to millioner til turistfiskebåt

Til sammen har fjorten fiskebåtprosjekter fått bevilget tilskudd fra Enova. Tilskuddene starter på 1,9 millioner kroner. Det laveste tilskuddet er til batteridrift av en elektrisk krabbebåt. Båtens eier er Maritim Facilitator Norway AS i Vadsø. De driver med turistfiske, så denne båten er knyttet til turistnæringen.

Det er også to Selfasjarker som er innvilget tilskudd. Den ene bygges for Stig A. Johnsen på Øksnes i Nordland. Den vil få et tilskudd på nesten 2,4 millioner kroner. Den andre, som skal eies av Øra AS på Karsløy i Troms, er Norges første sjark som skal benytte hydrogen som drivstoff. Den er til utskifting av «Karoline», som da den ble levert var Norges første elektriske sjark. ENOVA har bevilget et tilskudd på nesten 5,94 millioner kroner til hydrogensjarken.

Utslippsfri maritim transport

Omstillingen av maritim sektor er en viktig prioritet for Enova, og krever innsats innen både fremdriftsteknologi og teknologi og løsninger som vesentlig reduserer behovet for tilført energi til fartøyet. Her kan Enova blant annet støtte teknologi som muliggjør operasjon uten utslipp av CO2, innovative løsninger for energiproduksjon om bord i fartøy, samt innovative energieffektiviserende løsninger. Det er også åpnet for pilotprosjekter for karbonfangst om bord i fartøy. Det siste er neppe aktuelt for fiskebåter på flere år enda.

«Nordbas» er bygget på Island i 1979. I 2020 ble tråleren forlenget og bygget om til et svært miljøvennlig fartøy, forberedt for installasjon av brenselcelle og med fiskeflåtens største batteripakke på hele 1600 kWh. FOTO: AAGE SCHIØLBERG, SHIPSPOTTING.

Innovasjon og spredningspotensial

De som søker støtte fra Enova må fortsatt dokumentere innovasjonshøyde og spredningspotensial, og at teknologien foretaket støtter vil bli konkurransedyktig i markedet på sikt.

– Det skal være enkelt for søkere å forstå hva de kan søke støtte til, og hva Enova har behov for av informasjon for å kunne behandle søknaden, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

– Dette gjør vi gjennom å lage støtteordninger som retter seg mot ulike tema, og der prosjekter i ulike faser av et utviklingsløp kan søke støtte under den samme ordningen. Vi har også åpnet for forprosjektstøtte for utredninger og dokumentasjon som er nødvendige for en investeringsbeslutning. Slik vil utvikling av nye, innovative klima- og energiløsninger gå raskere og kunnskap om smarte valg kan komme samfunnet som helhet til gode, fortsetter Nakstad.

Mindre til de over femten meter

I fjor ble tilskuddene til større fiskefartøyer redusert per kilowatt. Hensikten er å kunne bevilge mer til mindre kystfartøy og sjarker. Fremover vil mer av Enovas midler bli kanalisert til prosjekter knyttet til bruk av hydrogen og ammoniakk som drivstoff.

Nye «Leinebris» fikk i fjor tilsagn om 28,55 millioner kroner i tilskudd fra Enova. PROFILTEGNING: SKIPSTEKNISK AS.

600 fartøy med elektrisk eller hybrid fremdrift

Det er ikke bare fiskefartøyer som nå bruker batterier som del av hybride løsninger for fremdrift. Antall fartøyer som er byg- get med batterihybrid fremdrift eller som er kontrahert, nærmer seg antakelig 600 fartøyer globalt. Selv om Norge har vært ledende i utviklingen av batterihybride og elektriske fremdriftsløsninger, blir batterier nå installert i fartøyer i mange land rundt om i verden.

Fartøyene som nå er bygget med batterihybride løsninger omfatter et stort antall norske riksveiferjer, store cruiseferjer, cruiseskip, containerskip, og til og med slepebåter. Det er over 70 elektriske ferjer i drift i Norge, og hydrogendrift kommer.

En viktig katalysator

I Norge har støtte fra Enova vært en viktig katalysator i utviklingen. Svært mange av de norske fartøyene som har batterihybrid fremdrift ville ikke blitt bygget med disse løsningene, om ikke Enova hadde gitt støtte. Ikke minst gjelder det fiskefartøyer.

Batteriprisene faller raskt 

I følge Det Norske Veritas har prisen på lithium-ion battericeller falt fra 1.160 amerikanske dollar i 2010 per kilowatt til 176 dollar i 2018. Ifølge forskningsselskapet BloombergNEF (BNEF) har prisen falt videre til 137 dollar/kWh i 2020. I Kina leveres det nå batterier til elektriske busser til en kostnad av under 100 dollar/ kWh. Ferdig installert med det utstyret som batteri krever, koster batteridrift cirka 15.000 – 16.000 kroner per kWh.

BNEF forventet at batteriene ville falle videre til et snitt under hundre dollar/ kWh i løpet av 2023. Med dette kraftige og  raske fallet i prisene på batterier, har også kostnaden ved å installere batterier i skip falt. Siden det ikke er et tilsvarende fall i kostnadene på installasjon av batteridrift i skip, blir fallet i de totale kostnadene ved installasjon av batterier ikke like stort.

De økonomiske bidragene fra Enova har vært svært viktige i å skape trygghet for at batterihybrid drift kan gi besparinger i drivstoffkostnader. Med dagens drivstoffpriser er den økonomiske fordelen batterier gir større enn noen gang.

Sjarken «Karoline» ble levert av Selfa Arctic i 2015. Den var verdens første helelektriske sjark. Nå skal den skiftes ut med hydrogendrevet fiskefartøy. FOTO: SIEMENS.

Kraftig reduksjon i drivstofforbruk

Batterihybrid fremdrift gir jevnt over en reduksjon i drivstofforbruket på 20 til 25 prosent uten lading med landstrøm. Det viktigste er at ved «peak shaving», blir elektrisitet som ellers ville gått tapt, lagret på batteri. Ved operasjoner, som trekking av garn eller line, kan det å bruke strøm fra batteri redusere energiforbruket kraftig, sammenlignet med å drive operasjonene med en dieselmotor. I tillegg kan et fartøy operere med høy belastning på motoren, noe som er anbefalt for dieselmotorer.

LNG gir reduksjon i utslipp av klimagasser på over 20 prosent sammenlignet med dieseldrift. Kombinert med batterier som gir reduksjon i drivstofforbruket, kan et fartøy som kombinerer LNG og batteri få en reduksjon i utslippene av CO2 på nærmere 30 prosent sammenlignet med tradisjonell dieselmekanisk drift. Det siste året har prisene på LNG vært svært høye. Det er imidlertid en erfaring som tilsier at fiskefartøyer vil være tjent med dualfuel- motorer. Da kan de veksle mellom LNG og diesel.

Fôrflåter i betong – tilpasset til din drift

Marina Solutions er totalleverandør av fôrflåter. Vårt bidrag i bransjen er å tilby ferdige flåtemodeller, men med mulighet for skreddersydde enheter. Det vil si at vi sammen med kunden finner ut hva som trengs av utstyr og leverer et komplett anlegg, sier daglig leder i Marina Solutions, Torgeir Iversen. Og han fortsetter:

-Vår prosjektingeniør har jobbet med prosjektering og produksjon av fôrflåter siden 80-tallet. Vil du for eksempel ha mulighet for slambehandling, eller anlegg for ensilasje, så tilpasser vi det. Vi er opptatt av at kunden blir fornøyd med produktet vi leverer, og tenker at løsninger som er funksjonelle og bidrar til effektiv drift er noe alle ønsker.

Skrogene til Marina Solutions fôrflåter produseres i tørrdokk. Størrelsen på den enkelte flåten blir blant annet bestemt av hvor den skal ligge og hvilken signifikant bølgehøyde (Hs) den vil bli utsatt for. Produsenten må også vite hvor mye fôr som skal være om bord i siloene, og hvor mye folk og utstyr som må til for en effektiv produksjon. Standardmodellene til Marina Solutions er beregnet ut fra total lastekapasitet og Hs.

Oppsummert er flåtene

• designet av oss og dere i samarbeid
• utført i betong og sertifisert i henhold til Norsk Standard 9415
• prosjektert for stedet hvor den skal ligge (og behovet ditt)
• bygget i tørrdokk
• levert komplett (eller delvis komplett)
• kompakte og funksjonelle
• trygge og stabile

Sist, men ikke minst så har flåter i betong lang levetid. Marina Solutions oppfordrer interesserte oppdrettere, fiskere, havnevesen, båtforeninger og andre til å ta kontakt ved behov for en serviceflåte, fiskerikai, bølgedemper, flere båtplasser eller tilleggsutstyr til havnen.

Om Marina Solutions

Marina Solutions er en totalleverandør av marina- og flytende havneanlegg, med 40-års erfaring fra bransjen. Selskapet leverer småbåt- og fiskerihavner, hurtigbåtkaier, flytekaier og fôrflåter til fiskeriog havbruksnæringen. Flytemoloen er vår største bølgedemper, med kjeller og mulighet for påbygg på dekk. Selskapet har egne kranbåter og fast ansatte montører, og de har et stort lager av utstyr og reservedeler i Ålesund.

Team Akva; Torgeir Iversen, Einar Åmbakk, Audun Eikrem og Karl Ullrich.

 

Inngår stor prosjektavtale for Hima Seafood-prosjektet

Dette er det første store landbaserte oppdrettsanlegget i innlandet, og det vil et av bli verdens største matfiskanlegg for ørret. Anlegget, som skal ligge i den lille Telemarksbyen Rjukan, skal benytte grunnvann i produksjonen, og tas i bruk allerede i oktober 2023. Fullt utbygd blir anlegget 27.000 kvadratmeter stort, og skal produsere 8.000 tonn regnbueørret årlig.

PE-rør og elektromuffer fra Brødrene Dahl

Anders Kallerud, divisjonsdirektør for Havbruk hos Brødrene Dahl AS, forteller at de har fått oppdraget med å levere alt av PE-rør og elektromuffer til hele prosessanlegget, både over og under bakken.

– Dette er et stort og omfattende prosjekt – det største noen sinne for Rjukan. Det betyr veldig mye for byen, da det vil tilføre mange arbeidsplasser i mange år fremover, både under byggeperioden og for den fremtidige driften, sier han.

Simona Stadpipe er oppdragsgiver for Brødrene Dahl

Grunnarbeidene startet i 2021. I juli 2022 lyktes byggherren i å få på plass finansiering på 2,5 milliarder kroner, slik at byggingen kunne starte 1. august. Prosjektet er forventet ferdig utbygd i 2025.

Prosessanlegget bygges av Simona Stadpipe, som skal håndtere alt som har med vann og flytting av vann over og under bakkenivå. Simona Stadpipe er underentreprenør til Eyvi, som er en av hovedentreprenørene og har overoppsyn med prosjektet – sammen med TotalBetong på bygg og anlegg.

Utfordrende logistikk

– Et prosjekt som dette krever mye materialer. Vi snakker om store kvanta med PE-rør og elektromuffer som skal leveres. Det er alltid en utfordring med logistikk når det er store mengder materiell som skal leveres til et prosjekt, både for produsent og mottaker. Produsenten kan ikke produsere alt og legge så store mengder på sitt lager, og mottaker har ikke plass til å oppbevare det på byggeplassen før de faktisk har bruk for det. Derfor har vi kommet frem til en løsning der det er stipulert et totalt volum for hele prosjektperioden, og et grovt estimat for behovene for de neste månedene, slik at leverandøren kan planlegge sin produksjon, forteller Anders Kallerud, som fortsetter.

-Vi har løpende kontakt med kunden Simona Stadpipe, som kommer med avrop, og får inntil to ganger per uke levert akkurat det de trenger av 12 meter lange PE-rør for den kommende perioden, direkte til byggeplassen. Prosjektet trenger en mengde slike 12 meter rør, som produsenten altså sørger for å levere direkte til anlegget. Dette er en unik løsning, og en vinn-vinn-situasjon for alle parter, forteller han videre.

Unik logistikkløsning

Brødrene Dahl har opprettet et dedikert prosjektlager for elektromuffer på sentrallageret på Langhus rett utenfor Oslo for Simona Stadpipes Hima-prosjekt. Thomas Bjerkseter, produktsjef på Langhus, holder i logistikken for prosjektet.

– Produktlageret fylles med stipulert behov for det neste halve året, så Simona Stadpipe får daglige leveranser til byggeplassen på en av Brødrene Dahls faste distribusjonsruter. Muffer og annet materiell (enn 12 meter lange PE-rør) som Simona Stadpipe bestiller innen arbeidstids slutt, leveres på anleggsplassen fra Brødrene Dahls sentrallager bare noen timer senere – mellom kl. 03 og 05 påfølgende virkedag, forteller han.

Avgjørende for valg av samarbeid med Brødrene Dahl

Administrerende direktør for Simona Stadpipe, Nils-Per Sjåstad, er fornøyd med samarbeidet med Brødrene Dahl.

– Det var avgjørende for oss med den gode logistikken som BD tilbyr – jeg er imponert over deres bidrag til tilrettelegging av effektiv logistikk, i tillegg til en meget konkurransedyktig pris, avslutter han.

Kystnære arter kan skape ny virksomhet

Både i Norge og Europa ellers er det stadig flere restauranter som eksperimenterer med spennende menyer hvor det inngår ingredienser, deriblant sjømat, som ville vært utenkelig for få år siden.

Veksten i det globale sushimarkedet har skapt et stort marked for laks. Men de mer avanserte sushirestaurantene serverer gjerne spesialiteter som kråkebollerogn, ulike rekeslag, krepsdyr og mye mer. Ting norske farvann har i overflod, men som i liten grad utnyttes.

Først på restaurant

Får en ny art fotfeste i restaurantmarkedet, vil den etter hvert finne veien til norske middagsbord. Eksempler på det er breiflabb og lysing. De har kommet inn på middagsmenyen til mange nordmenn, selv om de fleste nok fortsatt bare spiser disse fiskene på restaurant. For noe tid tilbake ble breiflabb kastet på sjøen.

I Norge har det vært mange forsøk på å fiske, eller på annen måte fangste, nye arter. Men mange fiskemottak ønsker ikke å ta i mot arter som bare kan leveres i mindre kvantum. Fisk som for eksempel får knurr, fjesing eller andre spesielle arter oppleves mer som merarbeid med dårlig lønnsomhet.

Flere årsaker til lave priser

Til og med eksklusiv piggvar betales relativt dårlig i Norge. I fiskesalgslaget Fiskehav sitt distrikt i sør leverte fiskere i fjor litt over 15 tonn piggvar. De fikk 108 kroner kiloet for fisken. Deres danske yrkesbrødre fikk 158 kroner per kilo – nesten femti prosent mer.

Prisforskjellen har flere årsaker. Auksjoner skaper mer direkte konkurranse om råstoff, og Danmark har kjøpere som er spesialister på restaurantmarkedet i Europa. Fra auksjonene går det hver dag biler med et stort antall fiskeslag og annen sjømat.

Det blir ofte trukket frem at Danmark har kortere vei til kundene. Men det har begrenset betydning. Det sendes tusener av tonn fersk norsk fisk med lastebil til Hanstholm Fiskeauksjon. Den holder flott kvalitet og selges som fersk selv om den er fisket i Finnmark eller andre steder i Nord-Norge. Fordelen er at det er god logistikk som sørger for at fisken kommer frem raskt. Det blir straks vanskeligere med logistikk for 40 kilo horngjel, enn for 20 tonn torsk.

Det er mange som er skeptiske til å spise horngjel siden den har blågrønne bein. FOTO TERJE ENGØ.

Mangler rett mottaksstruktur

Norsk mottaksstruktur er ikke bygget for mottak av små kvantum. Det finnes mottak som tar imot det meste, men desto lengre nord en kommer på kysten, desto vanskeligere blir det å få en akseptabel pris på arter som fiskes i små kvantum. I Fiskehav sitt distrikt ble det i fjor levert 142 kilo sandflyndre. Den ble betalt med 36 kroner per kilo. Her har tydeligvis noen sett verdien i denne fisken.

Det er bare få tiår siden både lysing og breiflabb ble kastet på sjøen. Så oppdaget eksportører at det var et godt betalt eksportmarked for disse fiskeslagene. Nå er både breiflabb og lysing på menyene i norske fiskerestauranter, og noen ganger på norske middagsbord. Men det er fortsatt mye godt i havet som de færreste nordmenn spiser.

Tar tid å skape lønnsomhet

Å etablere aksept for nye arter som mat er en lang prosess. Det innebærer økonomiske utfordringer for både fiskere, distributører og butikker. Verken Norges Sjømatråd, fiskesalgslag eller de store fiskedistributørene føler noe incentiv for å markedsføre arter som det vil ta lang tid å gjøre lønnsomme.

Det er komplisert å ta vare på et par St. Peterfisk, noen store bergylter, skjell og skalldyr som ikke helt passer inn i digitale systemer og logistikk beregnet på store kvantum. Kort holdbarhet på fersk fisk og skalldyr gjør det også vanskelig for supermarkeder å ta disse inn i fiskediskene.

Knurr er så dårlig betalt at mange fiskere helst ikke vil ha fisken om bord. Nå kan det virke som om noen på Sørlandet har «oppdaget» fisken. FOTO TERJE ENGØ.

Spennende utfordring

For Pisqus sine medlemmer ligger det en spennende utfordring i å bygge logistikk som kan få nye arter ut i markedet. Det som fiskes i små mengder nå kan, om logistikkløsninger kommer på plass, raskt vokse i kvantum. Logistikkløsninger krever også utstyr og pakking. Blir det utviklet kommersielt fiske etter en art, følger det også utvikling av fiskeredskap.

Fjesing

Hver sommer skriver avisene med krigstyper om fjesing, Norge giftigste fisk. I hovedsak finnes den fra den sørlige del av Vestlandet og ned til svenskegrensen. Garnfiskere får den i garn når de ikke fisker for dypt. De fleste prøver å riste den ut av garnet. De vil helst ikke ha den om bord.

I fjor leverte danske fiskefartøy over 37.000 kilo fjesing. Fisken spises fra Vest-Afrika og nordover til Danmark og Sverige, samt i de fleste Middelhavsland. I Danmark er det nylig gjort en undersøkelse av danskene sitt fiskekonsum. Undersøkelsen viser at blant de ti sjømatproduktene som øker mest i popularitet, er fisken fjesing på en sjuende plass.

I Norge er det få mottak som er interessert i å ta imot fisken, som i tabloidpressen ofte kalles for helvetesfisk. I Danmark er det i år utlyst kvoter på opptil 300 tonn per båt som vil delta i forsøksfiske med trål.

Ett lite kvantum langfingerkreps ble i januar omsatt til 997 kroner per kilo. FOTO ARNSTEIN RØNNING, WIKIMEDIA COMMONS.

Horngjel

Den lange smale horngjelen skremmer mange med sine grønne bein. Den lange nebblignende munnen, som er full av sylskarpe tenner, gjør ikke inntrykket bedre. Men fisken, som ofte fanges sammen med makrell på sommeren, er en svært god matfisk. Horngjel og dens slektninger spises over det meste av verden.

Danske fiskere leverte i fjor 64 tonn horngjel som ble betalt med over sju norske kroner per kilo. I Norge ble det i fjor tatt 33 tonn, det meste som bifangst i fiske med not og flytetrål. I sør i Fiskehav sitt distrikt, hvor fisken er vanligst, ble det omsatt seks kilo til en krone per kilo.

Knurr

Knurr har også pigger. Stikkene er ubehagelige, men ufarlige. I 2021 ble det omsatt 203 kilo knurr i fiskesalgslaget Fiskehav sitt distrikt. Fiskerne fikk 83 øre per kilo. I Danmark leverte fiskerne 45.100 kilo. Der fikk fiskerne 2,56 norske kroner per kilo.

I fjor økte den norske fangsten i Fiskehav sitt distrikt til 722 kilo, og fiskerne fikk 4,87 kroner per kilo. I januar i år har det bare blitt landet 50 kilo. Men den har blitt betalt med hele 28,43 kroner. Kanskje er årsaken at noen fiskekjøpere har oppdaget at knurr er en god matfisk som har et marked.

Trollkrabbe er en smakfull krabbe som burde ha et stort marked. FOTO TERJE ENGØ.

Langfingerkreps og trollhummer

Dette er to små krepsdyr som ofte blir tatt som bifangst i sjøkrepsteiner om disse settes på områder med småsteinet bunn. Fiskerne ser mest på dem som agntjuver og et tegn på at teinene står på feil bunn. Krepsene er små, og det er ikke etablert noe marked for disse.

Langfingerkreps dukket i januar i år opp i omsetningsoversikten til Fiskehav. Det var bare snakk om fire kilo. Den ble omsatt til 997 kroner per kilo. Denne prisen gjenspeiler neppe reell verdi, men kanskje mer et ønske fra en kjøper om å få tak i noen kilo til en restaurant eller fiskebutikk.

Langfingerkreps og trollhummer hører til samme familie, og det er ni forskjellige arter i norske farvann. Et par av disse blir normalt sju centimeter lange. Selve halen utgjør bare snaut halvparten av lengden. For restauranter burde krepsen være interessant både som forrett og til bruk som garnityre.

Det er mulig med bærekraftig høsting av flere tusen tonn hjerteskjell årlig i Norge. FOTO TERJE ENGØ.

Trollkrabbe

Trollkrabbe er ikke en ekte krabbe, men nært beslektet med trollhummer og annen tifotkreps. På engelsk kalles den Norway King Crab eller Northern Stone Crab.

Det foregår ikke direkte fiske etter trollkrabbe, men det blir omsatt et mindre kvantum. I Fiskehav sitt område ble det i 2021 registrert en fangst på 130 kilo trollkrabbe. Denne ble solgt for 31 kroner per kilo. I fjor ble det fisket 1.256 kilo som ble betalt med 38,35 kroner per kilo.

Trollkrabbe finnes langs hele norskekysten, i alle land rundt Nordsjøen, Island, Grønland og langs deler av den amerikanske vestkysten. Det er lite kunnskap om bestandens størrelse. Havforskerne mener at den bare gyter annet hvert år. Krabben tas både i garn, trål og teiner. De største hannene kan veie halvannen kilo.

En lignende krabbe, Antarktisk kongekrabbe, Lithodes santolla, fiskes med teiner langs kysten av Uruguay, Argentina og Chile. Den er litt større, men en nær slektning av trollkrabben. Det eksporteres normalt 2.000 til 5.000 tonn av denne arten til blant annet USA, Vietnam, Kina og Thailand. Trollkrabbe burde ha et marked i Norge, og ikke minst Thailand og andre Sørøst-Asiatiske land hvor det spises mange mindre krabbearter.

Strandkrabbe er ettertraktet i mange land. FOTO TERJE ENGØ.

Hjerteskjell

I Norge plukkes det mindre mengder hjerteskjell som selges i fiskebutikker. Blant de som plukker hjerteskjell er Statsnail AS i Oksvoll i Trøndelag. Selskapet, som ble stiftet i 2015, driver primært med fridykking på grunt vann etter skjell og strandsnegler.

Et spansk selskap var for rundt 20 år siden på besøk i Norge for å se på mulighetene for å høste hjerteskjell for salg levende og til hermetisering. Så tidlig som i 2001 innledet Nofima arbeidet med en rapport om hjerteskjellressursene slik: «Hjerteskjell (Cerastoderma edule) er en foreløpig lite utnyttet ressurs i Norge, til tross for at den har et stort nasjonalt og internasjonalt marked og gir god pris.»

Siden har lite skjedd. Hjerteskjell finnes primært i tidevannsonen, noe som gjør at høstingstillatelse må innhentes fra grunneiere. I tillegg er det strenge krav til testing for algegifter og bakterier.

Siden norske forekomster av hjerteskjell er lite beskattet, er det ofte snakk om svært store skjell, som vil kunne oppnå svært god pris i mange europeiske markeder. I Danmark høstes det 3.000 til 10.000 tonn hjerteskjell årlig. I 2019 ble det høstet 10.350 tonn til en verdi av 51,4 millioner danske kroner (cirka 72 millioner norske kroner).

Rogn fra i første rekke Drøbak-kråkebolle, men også rød kråkebolle (bildet) er en delikatesse. Du får den i japanske restauranter, eller du kan som her nyte den i fjæren. FOTO TERJE ENGØ.

Kråkeboller

Stadig flere sjømatrestauranter setter kråkebollerogn (gonade) på menyen. Litt avanserte sushi og sashimirestauranter bruker også kråkebollerogn. Det finnes mange sjømatentusiaster som plukker kråkeboller for å nyte rognen.

Mange mindre forsøk har blitt gjort for å utnytte kråkebolleressursene langs kysten. Disse omfatter ulike fangstmetoder, dykking for å plukke, men også oppfôring av kråkeboller for å få større gonader. Til nå har resultatene vært dårlige. I fjor startet selskapet Seabed Innovation i Kristiansund forsøk med en «kråkebollefelle ». Denne har de har utviklet i samarbeid med blant annet Sintef Ocean og Frøystad Fiskevegn.

Strandkrabbe

Strandkrabbe anses i store deler av Europa som en delikatesse. I Norge er det bare enkelte sjømatentusiaster som setter pris på krabben, som i første rekke er bifangst i teine- og rusefiske etter leppefisk. I fjor ble det levert 342 kilo i Fiskehav sitt distrikt. Fiskerne fikk 37,41 kroner per kilo. I Nord-Europa fiskes det 1.000 – 1.400 tonn strandkrabbe årlig i kommersielle fiskerier. Det meste tas i Storbritannia, Frankrike og Portugal. I tillegg foregår det et omfattende fritidsfiske.

Det foregår også kommersielt fiske langs den amerikanske østkysten. Der er arten regnet som uønsket, og det fiskes for å begrense mengden av strandkrabbe. Prosjektet «Greencrab.org» forsøker å øke konsumet av strandkrabbe.

I Europa koster strandkrabbe fra 90 til 175 kroner per kilo på fiskemarkeder. Kan en Fisker få 20 til 40 kroner per kilo, vil strandkrabbe kunne bli en verdifull biinntekt. Strandkrabbe kan eksporteres levende, men som for mye annen sjømat mangler det logistikkløsninger for eksport av strandkrabbe. Det er heller ikke utviklet små teiner for effektivt fiske.