Dette er det første store landbaserte oppdrettsanlegget i innlandet, og det vil et av bli verdens største matfiskanlegg for ørret. Anlegget, som skal ligge i den lille Telemarksbyen Rjukan, skal benytte grunnvann i produksjonen, og tas i bruk allerede i oktober 2023. Fullt utbygd blir anlegget 27.000 kvadratmeter stort, og skal produsere 8.000 tonn regnbueørret årlig.
PE-rør og elektromuffer fra Brødrene Dahl
Anders Kallerud, divisjonsdirektør for Havbruk hos Brødrene Dahl AS, forteller at de har fått oppdraget med å levere alt av PE-rør og elektromuffer til hele prosessanlegget, både over og under bakken.
– Dette er et stort og omfattende prosjekt – det største noen sinne for Rjukan. Det betyr veldig mye for byen, da det vil tilføre mange arbeidsplasser i mange år fremover, både under byggeperioden og for den fremtidige driften, sier han.
Simona Stadpipe er oppdragsgiver for Brødrene Dahl
Grunnarbeidene startet i 2021. I juli 2022 lyktes byggherren i å få på plass finansiering på 2,5 milliarder kroner, slik at byggingen kunne starte 1. august. Prosjektet er forventet ferdig utbygd i 2025.
Prosessanlegget bygges av Simona Stadpipe, som skal håndtere alt som har med vann og flytting av vann over og under bakkenivå. Simona Stadpipe er underentreprenør til Eyvi, som er en av hovedentreprenørene og har overoppsyn med prosjektet – sammen med TotalBetong på bygg og anlegg.
Utfordrende logistikk
– Et prosjekt som dette krever mye materialer. Vi snakker om store kvanta med PE-rør og elektromuffer som skal leveres. Det er alltid en utfordring med logistikk når det er store mengder materiell som skal leveres til et prosjekt, både for produsent og mottaker. Produsenten kan ikke produsere alt og legge så store mengder på sitt lager, og mottaker har ikke plass til å oppbevare det på byggeplassen før de faktisk har bruk for det. Derfor har vi kommet frem til en løsning der det er stipulert et totalt volum for hele prosjektperioden, og et grovt estimat for behovene for de neste månedene, slik at leverandøren kan planlegge sin produksjon, forteller Anders Kallerud, som fortsetter.
-Vi har løpende kontakt med kunden Simona Stadpipe, som kommer med avrop, og får inntil to ganger per uke levert akkurat det de trenger av 12 meter lange PE-rør for den kommende perioden, direkte til byggeplassen. Prosjektet trenger en mengde slike 12 meter rør, som produsenten altså sørger for å levere direkte til anlegget. Dette er en unik løsning, og en vinn-vinn-situasjon for alle parter, forteller han videre.
Unik logistikkløsning
Brødrene Dahl har opprettet et dedikert prosjektlager for elektromuffer på sentrallageret på Langhus rett utenfor Oslo for Simona Stadpipes Hima-prosjekt. Thomas Bjerkseter, produktsjef på Langhus, holder i logistikken for prosjektet.
– Produktlageret fylles med stipulert behov for det neste halve året, så Simona Stadpipe får daglige leveranser til byggeplassen på en av Brødrene Dahls faste distribusjonsruter. Muffer og annet materiell (enn 12 meter lange PE-rør) som Simona Stadpipe bestiller innen arbeidstids slutt, leveres på anleggsplassen fra Brødrene Dahls sentrallager bare noen timer senere – mellom kl. 03 og 05 påfølgende virkedag, forteller han.
Avgjørende for valg av samarbeid med Brødrene Dahl
Administrerende direktør for Simona Stadpipe, Nils-Per Sjåstad, er fornøyd med samarbeidet med Brødrene Dahl.
– Det var avgjørende for oss med den gode logistikken som BD tilbyr – jeg er imponert over deres bidrag til tilrettelegging av effektiv logistikk, i tillegg til en meget konkurransedyktig pris, avslutter han.
Både i Norge og Europa ellers er det stadig flere restauranter som eksperimenterer med spennende menyer hvor det inngår ingredienser, deriblant sjømat, som ville vært utenkelig for få år siden.
Veksten i det globale sushimarkedet har skapt et stort marked for laks. Men de mer avanserte sushirestaurantene serverer gjerne spesialiteter som kråkebollerogn, ulike rekeslag, krepsdyr og mye mer. Ting norske farvann har i overflod, men som i liten grad utnyttes.
Først på restaurant
Får en ny art fotfeste i restaurantmarkedet, vil den etter hvert finne veien til norske middagsbord. Eksempler på det er breiflabb og lysing. De har kommet inn på middagsmenyen til mange nordmenn, selv om de fleste nok fortsatt bare spiser disse fiskene på restaurant. For noe tid tilbake ble breiflabb kastet på sjøen.
I Norge har det vært mange forsøk på å fiske, eller på annen måte fangste, nye arter. Men mange fiskemottak ønsker ikke å ta i mot arter som bare kan leveres i mindre kvantum. Fisk som for eksempel får knurr, fjesing eller andre spesielle arter oppleves mer som merarbeid med dårlig lønnsomhet.
Flere årsaker til lave priser
Til og med eksklusiv piggvar betales relativt dårlig i Norge. I fiskesalgslaget Fiskehav sitt distrikt i sør leverte fiskere i fjor litt over 15 tonn piggvar. De fikk 108 kroner kiloet for fisken. Deres danske yrkesbrødre fikk 158 kroner per kilo – nesten femti prosent mer.
Prisforskjellen har flere årsaker. Auksjoner skaper mer direkte konkurranse om råstoff, og Danmark har kjøpere som er spesialister på restaurantmarkedet i Europa. Fra auksjonene går det hver dag biler med et stort antall fiskeslag og annen sjømat.
Det blir ofte trukket frem at Danmark har kortere vei til kundene. Men det har begrenset betydning. Det sendes tusener av tonn fersk norsk fisk med lastebil til Hanstholm Fiskeauksjon. Den holder flott kvalitet og selges som fersk selv om den er fisket i Finnmark eller andre steder i Nord-Norge. Fordelen er at det er god logistikk som sørger for at fisken kommer frem raskt. Det blir straks vanskeligere med logistikk for 40 kilo horngjel, enn for 20 tonn torsk.
Det er mange som er skeptiske til å spise horngjel siden den har blågrønne bein. FOTO TERJE ENGØ.
Mangler rett mottaksstruktur
Norsk mottaksstruktur er ikke bygget for mottak av små kvantum. Det finnes mottak som tar imot det meste, men desto lengre nord en kommer på kysten, desto vanskeligere blir det å få en akseptabel pris på arter som fiskes i små kvantum. I Fiskehav sitt distrikt ble det i fjor levert 142 kilo sandflyndre. Den ble betalt med 36 kroner per kilo. Her har tydeligvis noen sett verdien i denne fisken.
Det er bare få tiår siden både lysing og breiflabb ble kastet på sjøen. Så oppdaget eksportører at det var et godt betalt eksportmarked for disse fiskeslagene. Nå er både breiflabb og lysing på menyene i norske fiskerestauranter, og noen ganger på norske middagsbord. Men det er fortsatt mye godt i havet som de færreste nordmenn spiser.
Tar tid å skape lønnsomhet
Å etablere aksept for nye arter som mat er en lang prosess. Det innebærer økonomiske utfordringer for både fiskere, distributører og butikker. Verken Norges Sjømatråd, fiskesalgslag eller de store fiskedistributørene føler noe incentiv for å markedsføre arter som det vil ta lang tid å gjøre lønnsomme.
Det er komplisert å ta vare på et par St. Peterfisk, noen store bergylter, skjell og skalldyr som ikke helt passer inn i digitale systemer og logistikk beregnet på store kvantum. Kort holdbarhet på fersk fisk og skalldyr gjør det også vanskelig for supermarkeder å ta disse inn i fiskediskene.
Knurr er så dårlig betalt at mange fiskere helst ikke vil ha fisken om bord. Nå kan det virke som om noen på Sørlandet har «oppdaget» fisken. FOTO TERJE ENGØ.
Spennende utfordring
For Pisqus sine medlemmer ligger det en spennende utfordring i å bygge logistikk som kan få nye arter ut i markedet. Det som fiskes i små mengder nå kan, om logistikkløsninger kommer på plass, raskt vokse i kvantum. Logistikkløsninger krever også utstyr og pakking. Blir det utviklet kommersielt fiske etter en art, følger det også utvikling av fiskeredskap.
Fjesing
Hver sommer skriver avisene med krigstyper om fjesing, Norge giftigste fisk. I hovedsak finnes den fra den sørlige del av Vestlandet og ned til svenskegrensen. Garnfiskere får den i garn når de ikke fisker for dypt. De fleste prøver å riste den ut av garnet. De vil helst ikke ha den om bord.
I fjor leverte danske fiskefartøy over 37.000 kilo fjesing. Fisken spises fra Vest-Afrika og nordover til Danmark og Sverige, samt i de fleste Middelhavsland. I Danmark er det nylig gjort en undersøkelse av danskene sitt fiskekonsum. Undersøkelsen viser at blant de ti sjømatproduktene som øker mest i popularitet, er fisken fjesing på en sjuende plass.
I Norge er det få mottak som er interessert i å ta imot fisken, som i tabloidpressen ofte kalles for helvetesfisk. I Danmark er det i år utlyst kvoter på opptil 300 tonn per båt som vil delta i forsøksfiske med trål.
Ett lite kvantum langfingerkreps ble i januar omsatt til 997 kroner per kilo. FOTO ARNSTEIN RØNNING, WIKIMEDIA COMMONS.
Horngjel
Den lange smale horngjelen skremmer mange med sine grønne bein. Den lange nebblignende munnen, som er full av sylskarpe tenner, gjør ikke inntrykket bedre. Men fisken, som ofte fanges sammen med makrell på sommeren, er en svært god matfisk. Horngjel og dens slektninger spises over det meste av verden.
Danske fiskere leverte i fjor 64 tonn horngjel som ble betalt med over sju norske kroner per kilo. I Norge ble det i fjor tatt 33 tonn, det meste som bifangst i fiske med not og flytetrål. I sør i Fiskehav sitt distrikt, hvor fisken er vanligst, ble det omsatt seks kilo til en krone per kilo.
Knurr
Knurr har også pigger. Stikkene er ubehagelige, men ufarlige. I 2021 ble det omsatt 203 kilo knurr i fiskesalgslaget Fiskehav sitt distrikt. Fiskerne fikk 83 øre per kilo. I Danmark leverte fiskerne 45.100 kilo. Der fikk fiskerne 2,56 norske kroner per kilo.
I fjor økte den norske fangsten i Fiskehav sitt distrikt til 722 kilo, og fiskerne fikk 4,87 kroner per kilo. I januar i år har det bare blitt landet 50 kilo. Men den har blitt betalt med hele 28,43 kroner. Kanskje er årsaken at noen fiskekjøpere har oppdaget at knurr er en god matfisk som har et marked.
Trollkrabbe er en smakfull krabbe som burde ha et stort marked. FOTO TERJE ENGØ.
Langfingerkreps og trollhummer
Dette er to små krepsdyr som ofte blir tatt som bifangst i sjøkrepsteiner om disse settes på områder med småsteinet bunn. Fiskerne ser mest på dem som agntjuver og et tegn på at teinene står på feil bunn. Krepsene er små, og det er ikke etablert noe marked for disse.
Langfingerkreps dukket i januar i år opp i omsetningsoversikten til Fiskehav. Det var bare snakk om fire kilo. Den ble omsatt til 997 kroner per kilo. Denne prisen gjenspeiler neppe reell verdi, men kanskje mer et ønske fra en kjøper om å få tak i noen kilo til en restaurant eller fiskebutikk.
Langfingerkreps og trollhummer hører til samme familie, og det er ni forskjellige arter i norske farvann. Et par av disse blir normalt sju centimeter lange. Selve halen utgjør bare snaut halvparten av lengden. For restauranter burde krepsen være interessant både som forrett og til bruk som garnityre.
Det er mulig med bærekraftig høsting av flere tusen tonn hjerteskjell årlig i Norge. FOTO TERJE ENGØ.
Trollkrabbe
Trollkrabbe er ikke en ekte krabbe, men nært beslektet med trollhummer og annen tifotkreps. På engelsk kalles den Norway King Crab eller Northern Stone Crab.
Det foregår ikke direkte fiske etter trollkrabbe, men det blir omsatt et mindre kvantum. I Fiskehav sitt område ble det i 2021 registrert en fangst på 130 kilo trollkrabbe. Denne ble solgt for 31 kroner per kilo. I fjor ble det fisket 1.256 kilo som ble betalt med 38,35 kroner per kilo.
Trollkrabbe finnes langs hele norskekysten, i alle land rundt Nordsjøen, Island, Grønland og langs deler av den amerikanske vestkysten. Det er lite kunnskap om bestandens størrelse. Havforskerne mener at den bare gyter annet hvert år. Krabben tas både i garn, trål og teiner. De største hannene kan veie halvannen kilo.
En lignende krabbe, Antarktisk kongekrabbe, Lithodes santolla, fiskes med teiner langs kysten av Uruguay, Argentina og Chile. Den er litt større, men en nær slektning av trollkrabben. Det eksporteres normalt 2.000 til 5.000 tonn av denne arten til blant annet USA, Vietnam, Kina og Thailand. Trollkrabbe burde ha et marked i Norge, og ikke minst Thailand og andre Sørøst-Asiatiske land hvor det spises mange mindre krabbearter.
Strandkrabbe er ettertraktet i mange land. FOTO TERJE ENGØ.
Hjerteskjell
I Norge plukkes det mindre mengder hjerteskjell som selges i fiskebutikker. Blant de som plukker hjerteskjell er Statsnail AS i Oksvoll i Trøndelag. Selskapet, som ble stiftet i 2015, driver primært med fridykking på grunt vann etter skjell og strandsnegler.
Et spansk selskap var for rundt 20 år siden på besøk i Norge for å se på mulighetene for å høste hjerteskjell for salg levende og til hermetisering. Så tidlig som i 2001 innledet Nofima arbeidet med en rapport om hjerteskjellressursene slik: «Hjerteskjell (Cerastoderma edule) er en foreløpig lite utnyttet ressurs i Norge, til tross for at den har et stort nasjonalt og internasjonalt marked og gir god pris.»
Siden har lite skjedd. Hjerteskjell finnes primært i tidevannsonen, noe som gjør at høstingstillatelse må innhentes fra grunneiere. I tillegg er det strenge krav til testing for algegifter og bakterier.
Siden norske forekomster av hjerteskjell er lite beskattet, er det ofte snakk om svært store skjell, som vil kunne oppnå svært god pris i mange europeiske markeder. I Danmark høstes det 3.000 til 10.000 tonn hjerteskjell årlig. I 2019 ble det høstet 10.350 tonn til en verdi av 51,4 millioner danske kroner (cirka 72 millioner norske kroner).
Rogn fra i første rekke Drøbak-kråkebolle, men også rød kråkebolle (bildet) er en delikatesse. Du får den i japanske restauranter, eller du kan som her nyte den i fjæren. FOTO TERJE ENGØ.
Kråkeboller
Stadig flere sjømatrestauranter setter kråkebollerogn (gonade) på menyen. Litt avanserte sushi og sashimirestauranter bruker også kråkebollerogn. Det finnes mange sjømatentusiaster som plukker kråkeboller for å nyte rognen.
Mange mindre forsøk har blitt gjort for å utnytte kråkebolleressursene langs kysten. Disse omfatter ulike fangstmetoder, dykking for å plukke, men også oppfôring av kråkeboller for å få større gonader. Til nå har resultatene vært dårlige. I fjor startet selskapet Seabed Innovation i Kristiansund forsøk med en «kråkebollefelle ». Denne har de har utviklet i samarbeid med blant annet Sintef Ocean og Frøystad Fiskevegn.
Strandkrabbe
Strandkrabbe anses i store deler av Europa som en delikatesse. I Norge er det bare enkelte sjømatentusiaster som setter pris på krabben, som i første rekke er bifangst i teine- og rusefiske etter leppefisk. I fjor ble det levert 342 kilo i Fiskehav sitt distrikt. Fiskerne fikk 37,41 kroner per kilo. I Nord-Europa fiskes det 1.000 – 1.400 tonn strandkrabbe årlig i kommersielle fiskerier. Det meste tas i Storbritannia, Frankrike og Portugal. I tillegg foregår det et omfattende fritidsfiske.
Det foregår også kommersielt fiske langs den amerikanske østkysten. Der er arten regnet som uønsket, og det fiskes for å begrense mengden av strandkrabbe. Prosjektet «Greencrab.org» forsøker å øke konsumet av strandkrabbe.
I Europa koster strandkrabbe fra 90 til 175 kroner per kilo på fiskemarkeder. Kan en Fisker få 20 til 40 kroner per kilo, vil strandkrabbe kunne bli en verdifull biinntekt. Strandkrabbe kan eksporteres levende, men som for mye annen sjømat mangler det logistikkløsninger for eksport av strandkrabbe. Det er heller ikke utviklet små teiner for effektivt fiske.
På LofotFishing 2023 tok PiscusNytt en prat med daglig leder Endre Larsen i Nordic Supply System AS. Larsen hadde med seg selger Ronald Arntsen på messen.
Nordic Supply System AS er leverandør av maskiner, service og teknisk utstyr til næringsmiddelindustrien. Virksomheten ble etablert i 1969. De leverer maskiner og utstyr til bearbeiding, pakking, vasking og kontroll.
På sin stand på LofotFishing hadde de med seg maskiner fra WEBOMATIC
Endre Larsen syntes messen var interessant, og de hadde gode møter med både gamle og nye kunder.
Det var god interesse for små og store pakkemaskiner, ismaskiner, flekkemaskiner og andre maskiner vi leverer.
Hyggelige og hjelpsomme folk som arrangerte messen, effektiv og grei busstransport mellom messehallen og hotellet i Svolvær.
Det er 1. gang de er på Lofotfishing, og Endre Larsen oppsummerer med at messen og området alt i alt ga en positiv opplevelse, så de kommer nok til å være med der flere ganger!
Problemet med tradisjonelle teiner er at de normalt bare har to innganger. Når taskekrabber kryper inn, vil de ganske raskt blokkere veien for at flere krabber skal komme inn. I praksis fylles mindre enn tretti prosent av volumet i tradisjonelle teiner.
3 innganger
– Teinen jeg har designet har tre innganger over hverandre i tre nivåer. Det betyr at selv om det er mye krabbe i teinen, kan flere komme inn høyere oppe, sier Jim Harald Sæternes. Han markedsfører teinene som «Vikingteina», og har søknad om patentrettigheter på designet under behandling.
– Jeg har hatt ideen om disse teinene lenge. I fjor bestemte jeg meg for å realisere ideen, og i februar i fjor etablerte jeg selskapet Proffteiner AS, sier Jim Harald til Piscus. Jim har vært fisker i 20 år og fisket etter taskekrabbe i tillegg til leppefisk og torsk.
En skulderskade fikk Jim Harald til å tenke på hvordan man kan effektivisere fisket etter taskekrabbe. Løsningen ble teiner som løftes med bom og tømmes veldig enkelt. Det ble også en teine som fanger mye mer effektivt enn tradisjonelle krabbeteiner.
Testet av flere båter
I løpet av sommeren og høsten i fjor har femten båter langs kysten blitt utstyrt med to vikingteiner hver, for å kunne sammenligne fangstene opp mot tradisjonelle krabbeteiner. I fjor høst fisket han selv i snitt 38,5 kilo per teine. Så endret han lokasjonen på agnet og fikk hele 58 kilo i en fangst!
Med disse teinene vil du, i stedet for å fiske med hundre teiner per dag, klare deg med 30 – 35 teiner. Færre teiner i bruk vil også redusere antall teiner som går tapt. Jim Harald har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet, som er positive til teinene, som kan bidra til å redusere spøkelsesfiske. For større fartøy vil fangstraten øke kraftig ved bruk av disse teinene. Det betyr at de kan levere fangst oftere og derved øke lønnsomheten.
Teinen har potensial til å revolusjonere fisket etter taskekrabbe og på sikt andre krabbeslag, forteller fisker og oppfinner Jim Sæternes (bildet).
Mindre innsats og bedre inntjening
For en krabbefisker som fisker med hundre «Vikingteina» vil det være nok å tømme en tredjedel av disse hver dag. Ved normalt fiske vil dette, basert på erfaringene med teinene, gi en dagsfangst på 875 kilo. I tillegg kommer redusert forbruk av agn, og kanskje viktigst, – mindre fysisk belastning på kroppen under arbeidet med tømming og egning. Og siden det trengs færre teiner, blir det også færre teiner der nedbrytbar tråd må skiftes.
Krabbeteinene er høyere og har større volum enn tradisjonelle steiner. Men når de er stablet, åpnes en stor hengslet luke i bunnen av hver teine, og de bygger dermed under seks centimeter i høyden når de stables.
Vil etablere produksjon
Jim Harald jobber nå med uttesting av prøveproduksjon i Baltikum. Han vil bestemme seg for hvor han vil produsere teinene om kort tid. Det er allerede fiskere som hver har spurt om han kan levere 200 til 300 teiner. Det har også kommet forespørsler fra utenlandske krabbefiskere.
De siste årene har det blitt eksportert mer og mer taskekrabbe. I fjor ble det eksportert 811 tonn levende og 889 tonn fryst krabbe. Hvis teinene til Jim Harald kan effektivisere fisket som forventet, vil trolig flere større fartøy begynne å fiske etter krabbe. I dag fanges det meste av taskekrabben av fartøyer med lengde 11 meter eller mindre.
Den nye teinen er større og høyere enn tradisjonelle teiner. Det krever en bom til å løfte den om bord. Det sparer fiskeren for mye fysisk belastning.
Karine H” er en 70 meter lang tråler, utstyrt med en stor og avansert fabrikk. Planen er at den store tråleren skal være klar for fiske i andre halvpart av februar. «Karine H», het inntil nylig «Atlantic Enterprise». Tråleren er kjøpt av det store canadiske fiskeri- og sjømatkonsernet Clearwater og danske Ocean Prawns, som eide henholdsvis 54 og 46 prosent i tråleren. De har brukt fartøyet til tråling etter reker og blåkveite, i hovedsak utenfor Canadas østkyst.
Norskbygget tråler
«Atlantic Enterprise» ble bygget ved Langsten Shipyard i Tomrefjord, Møre og Romsdal, i 2002. Tråleren har en lengde på 70,5 meter og en bredde på 16 meter. Den er på 3.391 bruttotonn og har et fryserom på 1.895 kubikkmeter. Fabrikken er levert av Carnitech (nå Carsoe), og har tre frysetunneler med kapasitet på 60 tonn IQF reker per 24 timer. Det finnes også seks platefrysere med kapasitet på 20 tonn per 24 timer. Disse har hovedsakelig blitt brukt til å fryse blåkveite.
Hovedmotoren er en Wärtsilä 12V32E 3970 kW med en effekt på 4990 kW. I tillegg finnes to Caterpillar 3508 generatorsett, hver med en effekt på 900 kW. Til tross for fartøyets alder, er den utstyrt med elektriske vinsjer.
Tråleren er isklasset for drift i isete farvann i Nord-Atlanteren. BILDE CLEARWATER SEAFOODS
Nytt reketrålrederi
Det er det nyetablerte selskapet Halstensen Prawn AS i Austevoll som har kjøpt tråleren. Selskapet er igjen eid av Nye Halstensen Holding AS som også eier de pelagiske fartøyene «Manon» (70 meter), «Slaatterøy» (88 meter), «Gardar» (71 meter) og fabrikktråleren «Granit» (82 meter).
– «Karine H» er nok den eneste store, norske reketråleren som bare skal tråle etter reker, uten å bli brukt i andre fiskerier deler av året, forteller daglig leder Christian Strand Halstensen i Halstensen Prawn AS til Pisqus. Han forteller videre at de har flyttet over rekekvoter fra den den pelagiske tråleren og snurperen «Slaatterøy», slik at fartøyet nå er lastet med tillatelse Grønnlandsreketrål og Reketrål over 65 fot. Planen er å fiske reker nord for 62 grader i Barentshavet, Smutthullet, Svalbard, russisk sone, Øst- Grønland og Flemish Cap.
– Vi ligger nå ved Karstensens Skibsværft AS i Skagen. Der blir fartøyet rigget om fra å fiske med dobbeltrål til trippeltrål, forteller Christian.
Stor investering
Fartøyet er stort, og det representer en stor investering for rederiet. Ifølge er søknad om erverv er det kjøpt for 290 millioner kroner. 59 millioner er egenkapital, mens resten av finansieringen kommer fra Innovasjon Norge, Sparebanken Vest og DNB med like store deler. Men i denne summen inngår ikke kostnader ved å oppgradere deler av skipet.
I søknad om erverv, forklarer rederiet: -Vi har drevet reketråling med «Granit» i noen år, siden nybygget ble levert høsten 2017. «Granit» ble rigget for trippeltråling og utstyrt med kokeline og IQF-frysing i fabrikken. Vi hadde en klar ambisjon om at reketrål skille bli et reelt tillegg til torsketrål. Vi har sett at rekefiskeriet gir muligheter, og vi har vurdert mulighetene for å kombinere reketråling med ringnot.
Rekebestandene i Nord-Atlanteren er sunne og gir plass til investeringer i mer fangstkapasitet. FOTO TERJE ENGØ
Tror driften vil være bærekraftig
Rekefiskeriet og de pelagiske fiskeriene etter sild, makrell, lodde og kolmule har i liten grad overlappende sesonger, og slik sett skal dette passe greit sammen i et kombinert fartøykonsept, skriver Halstensen, som nå heller satser på en rendyrket reketråler. De har stor tro på at reketrål vil være et bærekraftig driftsgrunnlag for fartøyet, og de legger også vekt på at tradisjonelle rekefelt tar seg opp igjen/gjenåpnes både på Øst- Grønland og Flemish Cap.
Snøkrabbebåter sitter på rekerettigheter
45 fartøy har reketråltillatelse for fartøy over 65 fot. I tillegg er det ti som har Grønlandsreketrål. I denne flåtegruppen ligger noen av rettighetene på pelagiske fartøy, og andre er fartøy som har anskaffet reketråltillatelse for å kunne få tillatelse til å fiske snøkrabbe. Det er nå voldsomme overinvesteringer i fangstkapasitet i snøkrabbefisket. En del fartøy og rekekvoter vil komme i spill fremover. Det kan bety ombygging til reketrål, eller at rederier kjøper fartøyer for å flytte kvoter over på fartøyer de allerede har.
At Halstensen Prawns AS fikk anledning til å kjøpe «American Enterprise», skyldes at Clearwater/Ocean Prawns har bestilt en ny stor reketråler ved verftet Tersan i Tyrkia. De har flere dedikerte reketrålere i fiske fra Barentshavet, Grønland til Canada. At de nå bytter ut en tråler som er i svært god stand, demonstrerer optimisme og vilje til å investere. Mange norske redere vil nå følge nøye med, og om Halstensen Prawns lykkes, vil trolig også disse satse mer på reker.
Tråleren legger for tiden ved Karstensens Shipyard i Skagen, Danmark. Eierne legger om fra dobbelttrål til trippeltrål for å øke kvaliteten i fangstene. FOTO BANDHOLM SKIBSBILDER.
45 båter har rekerettigheter
Skal det satses på dedikerte fabrikktrålere som fisker, sorterer, koker og fryser reker vil det kreve at de har de nødvendige kapasiteter. For mange vil det også være fordel med rigging til trippeltrål. Det gir bedre kvalitet på fangsten. Det kan også være snakk om å bygge om fabrikkene for å få nok IQFfrysekapasitet.
Det er 45 fartøyer som har den aktuelle rettigheten, reker over 65 fot. Det er også ti fartøyer med Grønlandreketillatelse.
Habasits nye anlegg innebærer at ulike typer transportbånd og drivreimer nå kan produseres i Trondheim, med rask levering til det lokale markedet. Det vil også være rikelig med materialer på lager, for ytterligere å sikre god service og materialtilgjengelighet.
Utenom produksjonspersonell er det også to tekniske selgere, Jack Berger og Torstein Reitan, på Fossegrenda i Trondheim. Dette for bedre å kunne bistå med råd og veiledning for lokale kunder. Servicepersonalet kan også skifte bånd på plass i kundenes lokaler når behovet oppstår.
Viktigheten av riktige bånd
Uønsket produksjonstopp er alltid uvelkommen og kostbart, og må løses raskt. Samtidig er det avgjørende å ha riktige bånd – av riktig materiale – for tiltenkt bruk. Mange transportbånd er dessverre ikke tilstrekkelig godt tilpasset applikasjonene og produksjonsmiljøene de brukes i, noe som fører til høy slitasje og fare for produksjonsforstyrrelser. Dette gjelder de fleste bransjer: fra lager og pakkehåndtering til matproduksjon og fiskerinæringen.
Jack Berger har lenge jobbet med Habasits kunder i blant annet Trøndelag og Nord-Norge. Han ser på Habasits etablering i Trondheim som en mulighet til å komme enda tettere på kundene i deres arbeidshverdag, og gjøre den litt enklere.
Om man bare tar med salg av brukte båter som er to år eller eldre, ble det omsatt 537 fiskefartøy i fjor. Flere av disse, spesielt blant de eldste, er solgt og kjøpt flere ganger. Det er et resultat av at den enkle måten å selge eller kjøpe kvoter på, er å legge de på et eldre fartøy som ikke er tenkt brukt i aktivt fiske.
Det finnes ikke noe pålitelig tall for hvor mange fartøy som selges gjennom megler, men trolig gjelder det langt over halvparten av alle fartøy over 9,99 meter. Ved kjøp og salg av større fartøy er det nesten alltid en megler involvert. Det samme gjelder når det følger med kvoter i handelen.
Når sjarker eller større fiskefartøy kjøpes og selges involverer det også besiktelse av skrog og propell. Da må fartøyet på slipp eller i dokk. Det er også vanlig at selger får utført en del reparasjon og vedlikehold for å «pynte brura». Det betyr at kjøp og salg av sjarker og større fartøy kan generere inntekter for mange leverandører.
Noen ganger selges fartøy med fiskeutstyr, andre ganger uten, og om kjøper ikke har nødvendig utstyr, er han i markedet for dette. Å sjekke nettsidene til meglerne kan være en god ide. Ofte kan en se hvilke fartøy som vil trenge utstyr eller tjenester.
Når et salg er gjennomført dukker det raskt opp i Fiskeridirektoratets merkeregister. Vil en vite om en salgsprosess på et enda tidligere tidspunkt, kan en følge med i direktoratets postjournaler for å se når det søkes om ervervstillatelse.
Av fartøyer som ble solgt i fjor var 68 under 9,99 meter, mens 167 var i lengdegruppen opp til 9,99. I neste gruppe opp til 10,99 meter skiftet 180 fartøy eier, mens det i gruppen 11,00 til 14,99 meter var 74 fartøy. I gruppene for større fartøy, fra 21,00 til 49,99 meter skiftet 28 fartøy eier, og 20 salg gjaldt fartøy med lengde over 49 meter.
Disse tallene er litt for lave siden ett fartøy som nevnt kan ha blitt omsatt flere ganger, og om et fartøy er solgt, strippet for kvoter, og så slettet, er det heller ikke med. For medlemmer i Piscus er nok fartøy med lengde fra ti meter og oppover, det området hvor det kan være mest behov for utstyr og tjenester. Selv om store fartøy kan ha et større behov, er det nok sjarkene som representerer flest muligheter.
Prospektene på meglerne sine nettsider inneholder ofte detaljert informasjon om både utstyr, og noen ganger mangler ved et fartøy til salgs. FOTO: SKJERMDUMP FRA NETTSIDEN TIL SIG.SHIP & CO. AS.
Det ble etablert noen få restauranter på Taiwan. Det er også alt, i et prosjekt som siktet mot milliardomsetning. I Thailand når populariteten til norsk laks stadig nye høyder, spesielt blant den yngre middelklasse. I nærheten av universiteter vokser det frem trendy restauranter med japansk, og i noen grad koreansk inspirert mat.
For de som elsker laks
I byen Sisaket i Nordøst-Thailand kom Kystmagasinet over restauranten Salmon Lovers. Selv om det her også ble servert litt annet enn laks, var det i hovedsak denne fisken som satte sitt preg på menyen, og da som marinert rå, sashimi og sushi.
Restauranten, som ligger like ved byens universitet og som tydeligvis hadde studenter som viktigste kunder, hadde åpningstid fra klokken 11:00 til 21:00. Under Covidpandemien hadde den hatt god omsetning i form av takeaway. Nå er den viktigste omsetningen ved lunsjtider og når studentene slutter for dagen.
Student med laksesuksess
Det er ikke tvil om hva studentene kommer til Salmon Lovers for å spise. Laks er trendy.
Like utenfor inngangspartiet sto det stablet flere tomme isoporkasser. De var ikke merket med MOWI, men med H-111 Alsaker, et oppdrettsselskap med tilhold sør for Bergen. Dette var ikke en av Marine Harvest sine restauranter. Den var etablert av en thailandsk økonomistudent. Laks er trendy, så hvorfor ikke en restaurant spesialisert på laks.
Thailand hadde ved utgangen av november i fjor importert cirka 19.500 tonn rund vekt av norsk laks. Men det er ikke bare laks som har blitt trendy i Thailand. Landet er det nest største markedet for norsk ørret. Ved utgangen av november i fjor var det eksportert nesten 8.500 tonn ørret til Thailand.
Tilsvarende for norsk makrell er 10.157 tonn, selv om den er dyrere enn konkurrerende Stillehavsmakrell. Og en fisk som varierer kraftig både i norske fangster og kvantum som Thailand importerer, er lodde. Frityrstekt lodde er populært som snacks. 640 tonn har i år funnet veien til Thailand.
Det var i desember 2021 verftet skrev kontrakt med rederiet Tau Tech (nå Ava Ocean) på ombygging av offshorefartøy til et fiskefartøy. Dette pilotprosjektet skal bli en fremtidig katalysator for bærekraftig og miljøvennlig høsting av ressurser fra havbunnen.
Ava Ocean har utviklet en fangstbasket som skal plukke skjellene skånsomt fra havbunnen ved hjelp av et pumpesystem. Det er bygget en hangar, og det er blant annet installert høstingsutstyr, fabrikk og fryseri om bord.
Målet er å høste 100-200 tonn haneskjellmuskler på hver tur. Skjellfabrikken om bord tar ut både muskler og restråstoff fra skjellene, og planen er å utnytte alt. Etter ombyggingen har turen med MS Arctic Pearl gått til Barentshavet for kommersielt skjellhøsting med den nye metoden.
Det tidligere offshorefartøyet heter nå Arctic Pearl. Om bord er det blant annet installert høstingsutstyr, fabrikk og fryseri. Båten er ferdigstilt og i gang med fisket. Det er snakk om et femårig kommersielt prøvefiske på en forskningskvote, som er en del av et utviklingsprosjekt i regi av Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektør Frank Bakke- Jensen påpeker at det er deres hovedoppgave å se til at ressursregnskapet er rett og at ulovligheter skal unngås. Han slår videre fast at et korrekt ressursuttak der direktoratet registrerer rett art og rett vekt, er det sentrale med hele ressurskontrollen. Økt kontrollinnsats skal bidra til å oppfylle målet om en bærekraftig og riktig forvaltning av fellesskapets ressurser, og en god ressurskontroll bidrar også til mer like konkurranseforhold i fiskerinæringen.
Kontrollene i vinter tar blant annet utgangspunkt i Nasjonal strategisk risikovurdering som Fiskeridirektoratet utarbeider hvert år i samarbeid med Kystvakten og salgslagene. I år de ha spesiell oppmerksomhet rettet mot brudd på deltakerloven og direktoratet skal følge opp ilandføringsplikten, i tillegg til å kontrollere at ressursuttaket blir korrekt registrert, slår Bakke-Jensen fast. Men en utvidet kontroll som nå iverksettes krever en god del flere inspektører enn hva som er vanlig.
– For å kunne utnytte kapasiteten fullt ut vil vi bruke inspektører fra hele landet på ulike kontroller i Nordland og i Troms og Finnmark der det landes og bearbeides fisk i løpet av vinteren, sier Bakke-Jensen. I tillegg vil inspektører fra flere av salgslagene som omsetter hvitfisk delta på utvalgte kontroller i vinter.
Hvert år blir det laget en nasjonal strategisk risikovurdering for fiskerikontroll i samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, salgslagene og Kystvakten. Det er denne risikovurderingen som ligger til grunn for kontrolloffensiven som nå blir gjennomført.
For å få gjennomført en så effektiv kontroll som mulig er det en egen feltavtale mellom Fiskeridirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene. Feltavtalen regulerer arbeidstiden på en slik måte at Fiskeridirektoratet har stor fleksibilitet når strategiene skal operasjonaliseres. Det skal være en viss uforutsigbarhet i hvor og når inspektørene vil kontrollere landing og mottak av fisk.
I tillegg til flere inspektørlag på land vil Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste være på plass med tre av sine fire fartøyer, inkludert det nye hurtiggående MS Fjorgyn. Sjøtjenesten vil først og fremst følge med på aktiviteten på havet, utføre redskapskontroller, håndheve reguleringene for fisket og bistå inspektørene som utfører kontroll ved landing av fisk og mottakskontroller, skriver Fiskeridirektoratet på sine nettsider.
