Kanskje vil denne teknologien gjøre at et fartøy kan ta om bord fangst, og så la et kamera skanne fisken på et samlebånd. En datamaskin vil gjenkjenne fisken på bildene fra skanneren, og ut fra et tredimensjonalt bilde kunne bestemme både art og vekt, sannsynligvis med større nøyaktighet enn hva fiskerne klarer i dag.
I Skottland har svært mange fiskefartøy kameraer om bord. Disse overvåker all fangsten som blir tatt om bord. Det er allerede nå langt på vei mulig for myndighetene å artsbestemme og fastslå fiskenes størrelse.
Melbu Systems er industriell partner
I Norge er Melbu Systems med som industriell partner i Catch Scanner. De bruker en laserskanner. Den gir et enda mer nøyaktig bilde av fisk som passerer på et samlebånd, enn et kamera.
Selve teknologien med å bruke en laserskanner er ikke ny. Innen fiskeforedling brukes laserskanning av for eksempel fiskefileter. Informasjonen fra skanneren, behandles av en datamaskin, som igjen styrer en vannstråle eller kniv som kutter porsjonsstykker med svært nøyaktig vekt. Det nye er at bildet ikke blir brukt til å beregne hvor brede filetstykker skal være, men gjenkjenner karakteristika fra bildene som gjør det mulig til å artsbestemme fisken.
Catch Snap vil kunne brukes som en applikasjon på mobiltelefon. Ved å ta et vanlig todimensjonalt bilde av en fisk vil denne artsbestemmes av appen. Allerede i fjor hadde teknologien 97 til 100 prosent gjenkjennelse av et stort antall arter.
Bürkert vil gjerne bidra til at brukerne til en hver tid kan føle seg trygge på kvaliteten på drikkevannet. Derfor har selskapet utviklet et onlineanalysesystem til vann, som kontinuerlig kan levere de viktigste data på ditt drikkevann, fastslår Bürkert.
Med Bürkert sitt online-analysesystem vil man hele tiden være informert om vannets kvalitet. Skulle det oppstå variasjoner i kvaliteten, kan systemet advare ved hjelp av grenseverdier. Systemet kan til og med medvirke til å styre ventiler eller endre på dosering av eksempelvis ilt. Systemet er utviklet for å plasseres i kompakte kabinetter, hvor et integrert syv tommer touchdisplay gir et overblikk over verdiene med grafer. Selve oppsetning av systemet skjer også ved hjelp av displayet.
Systemet er en del av Bürkerts EDIP-plattform – en programvareplattform som integrerer alle nyere Bürkertprodukter, uten bruk av signalkonvertere eller andre mellomledd. En av fordelene ved EDIP-plattformen er den integrerte NAMUR-funksjonen, som ved hjelp av farget LED-lys hurtig gir et overblikk over systemets helsetilstand, fremhever Bürkert. Analysesystemet er moduloppbygd slik at det kan tilpasses den enkelte brukers behov. Det kan også hurtig endres om det med tiden skulle oppstå behov for flere eller andre måleparametre. Den innebygde kontrollmodulen omsetter måleparametrene til brugbare data, og fungerer samtidig som datalogger. Dermed kan man alltid gå tilbake og se utviklingen i vannkvaliteten. Utover det har kontrollmodulen en innebygd VNC-interface, slik at man til enhver tid kan nå sitt eget system via mobil, nettbrett eller datamaskin. Med en gateway-modul er systemet hurtig integrert i et eksisterende SCADA-system via de tilgjengelige protokollene slik at man får samlet alle sine data på ett sted, fremhever Bürkert. Videre er systemet integrert automatisk med et rensesystem, som på bakgrunn av et forhåndsprogramert skjema, renser og analyserer enhetene, slik at du alltid har pålitelige målinger. Det gir samtidig minimalt vedlikehold av systemet, fastslår Bürkert til slutt.
Det er en forutsetning med lang erfaring og «know how» når man skal utvikle komplette hybrid drivlinjer for marinebransjen, spesielt når man skal sette sammen det beste fra to helt ulike driftsformer som diesel drift og elektrisk drift er. I flere tiår har Transfluid fabrikken produsert et bredt spekter av kraftoverføringsutstyr, elektriske motorer og generatorer. Gjennom sitt arbeid med å utvikle et komplett hybrid konsept har Transfluid brukt sine erfaringer fra tusenvis av industrielle og marine applikasjoner de har allerede levert.
Målsetningen var å bruke så mye av den eksisterende teknologien de allerede hadde i produksjon for gjenbruk i fremtidens hybridteknologi. På denne måten kan prisene holdes nede og kvaliteten oppe, som igjen muliggjør et fornuftig grønt skifte hos de enkelte operatørene.
-Ved å dedikere betydelige ressurser i forskning på utvikling av en komplett hybrid produktserie, er Transfluid nå i stand til å tilby typegodkjente hybridløsninger til de aller fleste installasjoner. Dette gir også god teknisk støtte til de båtprodusenter som implementerer disse produktene. Ikke bare er økologisk bærekraft en av fordelene med hybridløsninger, men løsningen gir også store drivstoffbesparelser, sier Ugo Pavesi, eier og Daglig Leder for Transfluid SpA.
Ved ettermontering av en hybridløsning i allerede eksisterende fartøy kan redere spare mye penger gjennom lavere drivstoffkostnader. Transfluid hybridsystem inkluderer mekanikk, elektriske motorer, typegodkjente batterier med integrert BMS og komplett kontrollsystem, som er utviklet i sin helhet hos Transfluid. Nærmere en plug & play-løsning kommer man ikke, samtidig som man har sikkerheten at alt er testet og levert av en og samme produsent. En slik kombinasjon er Transfluid alene om i markedet i da.
Det er allerede utviklet spennende teknologi som kan bedre bærekraften i mange fiskerier. Ikke minst har det blitt utviklet spennende teknologi for artsidentifisering ved hjelp av kamera eller laser. Teknologien som kan gjenkjenne fiskeslag, og svært nøyaktig bestemme vekten på individuelle fisker, er allerede utviklet.
Et svært bredt prosjekt
I presentasjonen av prosjektet da det startet i 2018, sto det: Med et økende press på marine ressurser og med økende krav om bærekraft i fiskerisektoren, har Smartfish H2020- prosjektet som mål å utvikle, teste og gjøre tilgjengelig en pakke med høyteknologiske systemer, som vil optimere ressursutnyttelsen, forbedre automatisk datainnsamling, og redusere den økologiske innvirkningen av fiskerisektoren på havets miljø.
I 2017 godkjente EU en bevilgning av midler til dette arbeidet på i underkant av seks millioner euro (cirka 60 millioner kroner) for de neste fire årene. Et tverrfaglig konsortium med teknologiutviklere, instrumentleverandører, fiskeriselskaper, forsknings- og fiskeriforvaltningsinstitutter og universiteter fra seks land på tvers Europa, diskuterte under en to-dagers konferanse, de første trinnene om hvordan de ulike delprosjektene skulle samarbeide så effektivt som mulig.
Lovet teknologiske innovasjoner
I løpet av fire år er planen at Smartfish H2020 skal være fiskerinæringens bærekraft gjennom teknologisk innovasjon. Forskere og industrielle partnere skal utnytte og videreutvikle eksisterende teknologiske innovasjoner innen maskinsyn, kamerateknologi, data prosessering, maskinlæring, kunstig intelligens, big data-analyse, smarttelefon/ nettbrett, LED-teknologi, akustikk og ROVteknologi. Mye tyder på at prosjektet vil, som lovet, levere mye ny og innovativ teknologi.
Ifølge Hanne Digre ved Institutt for Sjømatteknologi ved SINTEF Ocean er målet med Smartfish H2020-prosjektet å skape banebrytende innovative systemer, som faktisk kan revolusjonere sektoren når det gjelder overvåking, analysering og forbedring av prosesser, i alle deler av den europeiske fiskerisektoren.
Det kan være greit å vite hva en har på kroken om det er en giftig fjesing. Catch Snap kommer sannsynligvis som en app for mobiltelefon. Den identifiserer fisken på sekunder. FOTO TERJE ENGØ.
Forbedret fangsteffektivitet
Utviklingen i prosjektet, som allerede er kommet langt, skal hjelpe kommersi-elle fiskere over hele Europa med å ta informerte om beslutninger underveis før fangst-, under fangst- og etter fangstfasen i høstingsprosessen.
Prosjektet vil også gi nye data for bestandsvurdering fra kommersielt fiske, og ikke minst forbedre kvaliteten og mengden av data som kommer fra tradisjonelle vurderingsundersøkelser. Verktøyene som er utviklet eller skal utvikles, er ikke bare beregnet for fiskefartøyer og foredlingsindustri, men har potensial for en mer nøyaktig vurdering av fiskebestander. De vil videre kunne gi mer kunnskap for vurdering av bestander som det i dag er lite tilgjengelige data for, og som derfor vanskelige å forvalte.
De elektrisk drevne fiskepumpene leveres i størrelser fra 2,5 tommer opp til 14 tommer, mens hydraulisk drevne fiskepumper kan leveres fra 4 tommer opp til 14 tommer.
Fiskepumpene fra Aqua-Life brukes daglig i settefisknæringen til operasjoner som internflytting, sortering, vaksinering og levering til brønnbåt. Pumpene er godt egnet til de fleste fiskearter, og i tillegg til laksefisk håndterer de torsk, steinbit, kveite, piggvar og rensefisk. FishTech AS har også levert fiskepumper til litt mer uvanlige applikasjoner som pumping av blåskjell og lakserogn.
De senere årene har man, i takt med produksjonskravene i næringen, opplevd en økende etterspørsel etter større fiskepumper til settefiskanlegg. Flere settefiskanlegg bruker nå 10 og 12 toms Aqua-Life pumper for levering til brønnbåt. I tillegg er selskapet en ledende leverandør av sorteringsmaskiner til landbasert oppdrett, og har opp gjennom årene levert nærmere 150 Apollo sorteringsmaskiner, gjerne i kombinasjon med Aqua-Life sine fiskepumper og Aquascan tellesystemer.
Selskapet omsetter årlig for 30-50 millioner kroner, hovedsakelig med leveranser fra sitt lager i Vestby, som rommer cirka 2500 lagerførte artikler. FishTech AS har samarbeidspartner på service og forsøker også til enhver tid å lagerføre kritiske reservedeler.
Burmeister leverer komposittrister og gitterrister i flere materialkvaliteter til oppdrettsanlegg. Hver utførelse av selskapets gitterrister finnes i mange dimensjoner og med ulike maskevidder, i forskjellige materialer og med ulike overflatebehandlinger.
Sikteduker
Burmeister leverer også vevet syrefast duk i ulike kombinasjoner av materialer, vever, åpninger og tråddiametere. Gjennom et meget omfattende program med maskevidder og tråddimensjoner helt ned i tusendels millimetere, sikrer våre spesialister at det gjøres riktige valg. Våre sikteduker leveres i samsvar med DIN og ISO standarder.
Ett eksempel på en liten Petter Smart-ide, som skaper både arbeidsplasser og gode inntekter, er Guleholmen AS på Lindesnes sin enkle, men geniale løsning på hvordan man kan beskytte AISsendere, som står i havet som markering av fiskeredskap. Selskapet ble stiftet i juni i år, og fundamentet for etableringen er et produkt så enkelt, og er samtidig en så logisk løsning på et problem, at en kan lure på hvorfor det ikke er funnet opp før.
AIS-sendere har blitt rimeligere etter som bruken har økt. Først ble de installert på store skip. Siden på mindre og mindre skip. I Norge må selv en liten åpen båt ha AIS-sender om den fisker etter leppefisk. AIS-sendere er en effektiv måte å markere garnlenker, liner eller lenker med teiner på. Senderne festes på bøyene. Dermed kan det lett navigeres tett opp til redskapen når garn, teiner eller line skal trekkes.
Men senderne er langt fra gratis. Ett problem er at de ofte blir skadet når de dunkes mot skipssider, eller mistes på havet fordi stripsene de er festet til blåsene med rives av.
En lokal Petter Smart
Bak Guleholmen AS, som ble etablert i juni i fjor, står fisker Kjetil Fjellskår fra Lindesnes, og gravferdskonsulent Arthur Robertsen fra samme sted. Sistnevnte er kjent som en lokal oppfinner og Petter Smart. Han ble utfordret av Kjetil Fjellskår til å finne en løsning på problemet med AIS-sendere som ødelegges eller mistes på havet.
På den danske messen DanFish i fjor høst, kunne en prototype av oppfinnelsen vises frem. Den er like enkel som genial. I en blåse er det laget et vanntett rom for AIS-sender, som kan åpnes og lukkes uten at blåsen må fylles med luft på nytt. Senderen er derved beskyttet mot både slag og naturens krefter. Skulle blåsen falle på havet vil det være lett å spore den og redde både blåse og AIS-sender.
– Dette har vært helt fantastisk, sa Arthur til Piscus under messen.
– Vi har fått forespørsler om vi kan levere nå. En aktør ville ha 80 blåser. Det arbeides nå med etablering av et nettverk av butikker som kan selge produktet til fiskere, forklarer han.
Før nyttår ble det gjennomført en mindre emisjon og investorene Øystein Olsrud fra Søgne ble styremedlem og Odd Arne Sjo Larsen styreleder. Interessen for oppfinnelsen er så stor at det har blitt viktig å få på plass et profesjonelt styre.
Oppfinnelsen til Arthur Robertsen er et eksempel på at det fortsatt er store muligheter for innovative løsninger innen fiskeriene.
Denne båten bruker bevegelsene som dønning og bølger skaper til å produsere elektrisitet. Båten skulle hete Gitte Henning, men er solgt nesten ferdig bygget og får navnet Isafold. Illustrasjon Salt Ship Design.
Mange tenker nytt
To nye innovative løsninger har kommet for å kunne høste haneskjell og sjøpølser. Den ene bruker «støvsuger», den andre en liten trål med to store hjul og et bunngir som virvler opp de lette sjøpølsene, men lar alt annet bli igjen på havbunnen.
Det finnes en rekke muligheter for å få støtte til å utvikle nye løsninger. Å samarbeide med forskningsmiljøer kan ofte være en fordel. Mye kan en også gjøre selv. De enkle oppfinnelsene som AIS-blåsen krever små investeringer i utvikling, og i realiteten ingen forskning.
Miljø og bærekraft
Fiskeriene, ikke bare i Norge, men over hele verden, får stadig strengere regler og flere begrensninger på virksomheten av hensyn til miljø og bærekraft. I Spania bygges en ny stor 88-meter lang pelagisk båt for en dansk reder. Den har tanker med «turbiner» som skal produsere elektrisitet når skipet beveger seg i sjøen.
Kanskje kan en lignende løsning brukes på mindre fartøyer. Et garnfartøy som ligger i litt sjø og haler er konstant i bevegelse. All bevegelse er i praksis energi som går tapt. Spørsmålet er alltid om det er mulig å utnytte denne til noe lønnsomt. Moderne batteriteknologi gjør det kanskje mulig på sikt å produsere energi kontinuerlig fra bølgeskapte bevegelser i skroget. Kanskje er det en utfordring for noen av Piscus sine medlemmer, å komme opp med en teknologisk løsning.
På større fartøyer er det bølgestabilisatorer som utsettes for vanntrykk når de begrenser bevegelse. Her er det kanskje også energi som kan nyttiggjøres.
Sjøkreps fisket med teiner, som denne på dette bildet, holder mye bedre kvalitet enn om den fiskes med trål. Er det mulig å utvikle mer effektive alternative fisketeknologier som trålerne kan benytte? Foto Terje Engø.
Bunntrål har potensial for forbedringer
Dette er ikke like enkle, eller nesten åpenbare, løsninger på et problem eller en utfordring som AIS-blåsen. Noe av det interessante er at det var en gravferdskonsulent som kom med løsningen, og ikke en fisker som arbeider med blåser og AIS-sendere. Kanskje er det lettere å se nye løsninger om en ser det hele litt på avstand.
Løsninger for redskaper som kan gjøre fiske med bunntrål mer skånsomt eller rett og slett brukes istedenfor tradisjonell trål, er også en utfordring. Danske forskere arbeider med nye løsninger for å få til et mer selektivt trålfiske etter sjøkreps. I Norge har fangstene i teinefiske etter sjøkreps blitt større enn fangstene tatt med trål.
Siden sjøkreps fiskes på myk bunn kommer det ofte gjørme inn i trålposen. Krepsen får denne under gjellelokkene og blir raskt farget av gjørmen. Ved teinefiske er krepsen helt ren, og den er i en tilstand som gjør at den kan selges direkte, eller til og med eksporteres levende. Men teinefiske er ikke effektivt nok til at det kan erstatte trål for større båter. Spørsmålet er om det kan utvikles redskap eller bunngir som ikke like lett graver seg ned i gjørme som en tradisjonell trål, eller som sørger for at det ikke kommer gjørme inn i trålen.
Bunntrål er effektivt, men også noen ganger destruktivt. Kanskje finnes det et bedre bunngir, eller helt andre måter å fiske på, som gir mer selektiv fangst, bedre kvalitet og gode fangstrater. Det gjelder å tenke innovativt. Foto Terje Engø.
Overføring av størje fra not til merd
Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle «kanaler» av not, som gjør det mulig å føre over makrellstørje som er fanget i not til merd. Disse merdene skal så slepes til land, og makrellstørjen skal fôres større og fetere for å øke verdien. Kanskje finnes det en genial og enklere løsning som ingen har vurdert enda. Kanskje kan merden settes ut i selve noten og så når denne snurpes sammen kan fisken ledes inn i merden, og noten deretter slippes ut slik at merden slepes bort?
Det er mange fiskeslag som tiltrekkes av lys. Blant annet så fiskes brisling med not når de samles med sterke lyskastere om natten. Kanskje kan lys ved munningen av et stort rør koblet til en pumpe gjøre det mulig å pumpe brisling og annen fisk om bord uten å måtte kaste med not?
En lignende teknologi skal ha vært, eller vært planlagt brukt, i Det Kaspiske Hav på 1990-tallet. Om den ikke virket der, trenger det ikke tilsies at den ikke skal kunne virke andre steder på annen fisk. Medlemmene i Piscus representerer en stor bredde både med hensyn til kunnskap og produkter. Kanskje sitter noen på en løsning like genial som AIS-blåsen.
Bærekraftarbeidet i Brødrene Dahl er dypt forankret. Eieren Saint-Gobain har forpliktet hele virksomheten til å være karbonnøytrale innen 2050. Transportvirksomheten til Brødrene Dahl skal være utslippsfri innen 2030. For å lykkes med dette, innfører Brødrene Dahl fortløpende kjøretøy med ny energiteknologi.
– Vi er blant de første i vår bransje med hel-elektrisk kranbil. Innenfor Ring 1 og Ring 2 i Oslo møter vi stadig oftere krav om utslippsfri transport. Brødrene Dahl vil levere på dette. Samtidig er dette en naturlig satsing i forhold til bærekraftmålene våre som skal bidra til FNs mål om blant annet å stoppe klimaendringene innen 2030, sier transportsjef Lars Erik Granerud i Brødrene Dahl.
Klimautfordringer krever løsninger. I utfordringenes natur ligger det at alle løsninger ikke er funnet ennå. Brødrene Dahl griper fatt og vurderer teknologi etterhvert som den kommer. Fra 2016 har utfasing av kjøretøy med Euro 4 og Euro 5-motorer pågått. Målet om å få hele kjøretøyflåten over på Euro 6 Adblue ble nådd i 2020. Adblue er en liten revolusjon for dieselmotoren, som reduserer skadelig utslipp betydelig. Deler av flåten kjører også på biodiesel som har fått en utfordrende, høy pris.
Brødrene Dahl har også tatt en rekke grep når det gjelder produktivitet, som blant annet har økt kraftig med et nytt automasjonsanlegg, som inkluderer en plukk-robot som kommuniserer med «kollegaer» over hele kloden. På Langhus utenfor Oslo har Brødrene Dahl investert betydelig i automatisering av småvarelogistikk for å skape produktivitetsgevin- ster for bransjen og seg selv. Når plukkroboten ikke får tatt tak på varene, hører den med kollegaer i andre land som har fått dreisen på produkter med tilsvarende form.
Deler av det nye automasjonsanlegget, som inkluderer en plukk-robot som kommuniserer med «kollegaer» over hele kloden.
Bygg- og anleggsbransjen må hele tiden videreutvikle seg for å kunne jobbe effektivt og holde kostnadene i sjakk. Vareflyt er helt sentralt i dette. Rørleggere og alle andre innenfor bygg og anlegg har behov for å få riktige varer frem til riktig tid, på en bærekraftig måte og uten unødige kostnader til transport og logistikk. En allerede lav feilplukkrate skal også reduseres med ytterligere 90 prosent for varer fra anlegget.
Brødrene Dahl har ca. 29.000 forskjellige varer på lager. Nesten halvparten av varene vil få plass i de 36.000 grå plastkassene som kontinuerlig er på rundreise i anlegget. Automasjonsløsningen er installert i en eksisterende bygningsmasse hvor Brødrene Dahl har lagt ned flere hundre millioner kroner de siste årene, noe som ikke har gått upåaktet hen. Nysgjerrige kommer langveis fra for å oppleve det som er virksomhetens sentrallager.
Etterlevelse av strenge hygienekrav, parallelt med redusert strømforbruk, vann og tid, er blant utfordringene til næringsmiddelindustrien, og rett transportbånd til rett applikasjon er en god kombinasjon. Habasit sitt nyeste produkt, Super HyCLEAN, er skapt nettopp for å møte sjømatsbransjens tøffeste produksjonsutfordringer.
Optimal hygiene og høy produksjonstakt er avgjørende for bedrifter i næringsmiddelindustrien. Men kravene skaper også utfordringer, fordi det kan være en vanskelig kombinasjon å opprettholde i praksis. Dette gjelder ikke minst for transportbånd. Siden disse stadig vil komme i direkte kontakt med følsomme næringsmidler, må de oppfylle særlig strenge hygienekrav. Men også transportbånd som møter disse kravene kan være vanskelig å rengjøre, på grunn av for eksempel manglende slippegenskaper eller kjemisk motstand.
Habasits Super HyCLEAN hygieniske modular bånd er designet for effektiv rengjøring og vedlikehold, og det er spesifikt utviklet for å overvinne store hygieneutfordringer. Det er et hygienekonsept som forener de beste egenskapene fra monolittiske bånd og modulbånd, deriblant særlig høy sanitet og driftspålitelighet. Båndet er robust, lett å vaske og vil ikke forlenge seg over tid.
Uavhengige tester utført av tredjepart har vist at Super HyCLEAN sparer 50 prosent av vannet og tiden, sammenlignet med tilsvarende, populære modulbånd. Mikrobielle tester viser også at bakteriekolonier har vært tjue ganger vanligere på de andre båndene i undersøkelsen. Valg av Super HyCLEANer er med andre ord en god investering som på kort tid betales tilbake i form av sparte penger. I tillegg bidrar båndet til høy og smidig produksjon, og til å forsterke bedriftens gode renommé.
Mange skipsverft har nå fra noen titalls millioner til rundt en milliard kroner i ordrer på fiskefartøy. Mens Vard har to fartøy i ordreboken, til en samlet verdi på en milliard kroner, har Larsnes Mek Verksted og Stadyard begge ordrer på 400 til 450 millioner kroner hver. Og Westcon har nettopp fått en ordre på en svært avansert tråler til en ukjent pris. Men med lengde på 73 meter og svært mye avansert utstyr om bord, er sannsynlig pris på rundt en halv milliard kroner.
GOT Skogsøy har ti båter i ordreboka til en verdi av 400 – 500 millioner kroner. I tillegg kommer en rekke verft og båtbyggerier som bygger mindre fiskefartøyer, samt flere sjarkleverandører. Totalt anslår vi verdien på fiskefartøyer i norske verft sine ordrebøker til i nærheten av fire milliarder kroner.
Grovfjord Båtbyggeri har disse to fartøyene under bygging. Illustrasjon NSK Ship Design.
Nytt design fra Båt og Motorservice
Båt og Motorservice AS i Rørvik i Trøndelag, har allerede kommet langt i byggingen av «Ragnhild Hatland», det første i en serie fiskefartøyer med nyskapende design og fremdrift. Fartøyserien har fått navnet Vest Njord og er et resultat av samarbeid mellom skipsbyggeriet Båt og Motorservice AS og designselskapet Marine Design og Viteq, et selskap som blant annet driver med både elektroinstallasjon og dieselmotorer.
«Ragnhild Hatland», som bygges for rederiet Hawi AS i Rørvik i Trøndelag, får en lengde på femti fot (14,99 meter). Fiskebåtene med det nye designet tilbys også med lengdene 36 og 43 fot. Fartøyet bygges med to hovedmotorer, og to uavhengige systemer for dieselelektrisk fremdrift. Det skal utstyres for fiske med snurrevad og not.
Vard Brattvåg bygger to fabrikktrålere til en samlet verdi på rundt en milliard kroner. Dette er tråleren Akraberg som bygges for islandske Samherji sitt færøyske rederi. Illustrasjon Vard.
GOT har ordreboken full
Ved GOT Skogsøy utenfor Mandal er ordreboken fylt opp med hele ti fiskefartøy med lengde fra 36 til 90 fot. Selskapet har produsert fiskefartøy med eget design på løpende bånd i flere år. Selv en 36 fots båt blir en kjempe når deres design innebærer bredde på nesten halvparten av lengden.
Nye ordrer ved Grovfjord
Grovfjord Båtbyggeri i Troms har to 15-metringer i ordreboken, som får navnene «Snarsætværing» og «Karianne». De er begge designet av NSK Ship Design.
«Skår Senior» skal straks leveres fra Stadyard. Fartøyet har en prislapp på cirka 200 millioner kroner. Illustrasjon Marin Teknikk.
To avanserte 50-metringer
Ved Larsnes Mek Verksted AS på Larsnes i Møre og Romsdal, bygges fartøyet «Nord- Fugløy». Fiskefartøyet som bygges for Camaro Fiskeriselskap i Nord-Lenangen utenfor Tromsø, får en lengde på 50,7 meter, og koster ifølge søknad om erverv hele 224 millioner kroner. Det er sannsynligvis norsk rekord for et fartøy med denne lengden.
Den svært avanserte kystnotbåten, som skal gi eierne god driftsøkonomi og minimalt miljøavtrykk, arrangeres med stor propell, to-trinns gir, variabel turtallsgene rator, take me home-løsning og en batteripakke på cirka 1,0 MWh, opplyser verftet.
Like før jul bestilte rederiet Jarle Berg og Sønner på Værøy i Lofoten et søsterskip til «Nord-Fugløy». Larsnes Mek Verksted er nå klart markedsledende på store kombinerte kystfartøy.
«Arnøytind» er tegnet av Naval Consult og bygges ved Stadyard. Illustrasjon Naval Consult.
En fiskebåt bygges med Mundal
I august skal Nergård Fjordtrål, som holder til i Skarsvåg ved Nordkapp, få overlevert fartøyet «Moddy II» fra Mundal Båtbyggeri på Radøy utenfor Bergen. Båten som bygges i plast og får en lengde på 10,99 meter, er tegnet av Maritime Engineering.
Stadyard har to større fiskefartøy i ordrebøkene. Det ene er «Skår Senior», en kombinert snurper og tråler med lengde på 48,3 meter. Den skulle vært levert i desember, men er som fartøy flest i disse «koronatider» forsinket. «Skår Senior» er designet av Marin Teknikk.
Det andre fartøyet er «Arnøytind. Dette 50,24 meter lange fartøyet er tegnet av Naval Consult, og skulle vært levert i august. Senere ble levering tidfestet til februar i år, – men det ser ut til å skulle holde hardt. Disse to båtene har en samlet kontraktsverdi på litt under en halv milliard kroner.
Kystfartøyet Nord-Fugløy blir det dyreste og ett av de mest avanserte kystfartøyene når det leveres fra Larsnes Mek Verksted. Tegning Skipskompetanse.
En milliard i fiskebåtordrer
Vard Group har en 84 meter lang tråler under bygging ved verftet i Brattvåg, for islandske Framherji sitt færøyske rederi. De fikk i januar også kontrakt på en 80 meter lang fabrikktråler for Nergård Havfiske. Disse to fiskefartøyene har en samlet kontraktsverdi på cirka en milliard kroner. Også denne siste tråleren skal bygges ved verftet i Brattvåg.
Se ellers egen artikkel om det miljøvennlige fartøyet Bluewild har bestilt ved verftet Westcon.
