461 Views

Krisen i torskebestanden i sør en utfordring

Torskekvotene er i fritt fall i Nordsjøen og Skagerak. Det betyr at fiskeflåten må fiske mer selektivt skal de kunne beskatte andre regulerte og uregulerte arter, for delvis å kompensere for tapte inntekter torsk. Dette gir leverandørindustrien spennende utfordringer.

Februar 12, 2020
Skrevet av:

Terje Engø

Rekrutteringen til kysttorsken og torsken i Nordsjøen, samt Skagerak, Kategatt og Østersjøen har sviktet. Havforskere ved Havforskningsinstituttets avdeling i Flødevigen har fastslått at en viktig årsak, kanskje den aller viktigste, er dårlig rekruttering. Torskelarvene finner simpelthen ikke mat og dør av sult.

Det pekes på mange mulige forklaringer. Spørsmålene er flere enn svarene. Uansett betyr det at flåten som fisker torsk eller har torsk som bifangst, må kompensere for reduserte kvoter og restriksjoner på bifangst ved å fiske selektivt etter andre arter. Alternativet er mindre fangst, dårligere inntjening eller rett og slett å avslutte fisket.

Endringer for å gjøre trål eller snurrevad mer selektivt kan skape nye oppdrag til mange notloft og bøterier. FOTO TERJE ENGØ.

Redskapsfleksibilitet

Det er innført regler som gir fiskeflåten økt fleksibilitet med hensyn til hva slags utstyr de kan velge å fiske med. Redskapsfleksibilitet kalles det. Det har for eksempel blitt enklere å skifte til snurrevad. Dette er også gjort gjeldende for linebåter. Fartøyet Atlantic, som ble levert fra det tyrkiske verftet Tersan i Tyrkia, er bygget for å kunne veksle mellom autoline og snurrevad.

Snurrevad er nødvendigvis ikke mer selektiv på art enn line. Men i fiske etter sei er dette sannsynligvis mer klimavennlig og effektivt enn autoline. Garn er også et relativt selektivt fiske, spesielt i fisket etter større fisk. Fisker en etter sei eller breiflabb er det normalt liten innblanding av torsk, og i torskefiske med garn liten innblanding av annen fisk.

Skånsom utsortering

Snurrevad brukes også til å fiske torsk for levende lagring. Det burde med andre ord, med tanke på utsett av levende bifangst, være mulig å utvikle utstyr for effektiv og skånsom utsortering av torsk og annen uønsket bifangst i snurrevadfangster.

Det vil blant annet kanskje innebære mindre hal, og en periode med akklimatisering av fangsten før sortering, for å unngå at utsatt bifangst blir liggende å flyte i overflaten og derved ble et bytte for sjøfugl.

Garn er veldig selektivt når det gjelder stor fisk. Men andre redskaper som snurrevad kan gi mulighet for utsett av uønsket bifangst. ILLUSTRASJONSFOTO FISKERFAGSKOLEN I AUSTEVOLL.

Oppdrag til bøterier og notloft

I en del av snurrevadfiskeriene er det innført regler om kvadratmaskepåbud i fiskeposene. Hensikten er å slippe ut mer småfisk. Til nå har det, i fiske etter stor fisk, vært større selektivitet i både line- og garnfiske. Men økt bruk av kvadratmasker kan forbedre selektiviteten i snurrevad. Nye regler som dekker alle snurrevadfiskerier, vil gi oppdrag til bøterier og notloft.

Selv om havforskere og myndigheter står for utprøving og godkjenning av ny redskapsteknologi, er det leverandørindustrien som skal produsere disse, enten de kommersialiserer utstyr utviklet av forskere, eller utvikler redskaper selv.

Flatfisk er en ressurs norske fiskere i liten grunn beskatter. Selektivt fiske etter flatfisk kan gi inntekter som kan kompensere for deler av fallet i inntekter fra torsk. FOTO TERJE ENGØ.

Mange tiltak har ikke reddet torsken

Mye er gjort for å utvikle mer selektive redskaper. Men tiltak som forbud mot utkast, sorteringsrister i trålfisket etter kreps og reker, minstestørrelse, regulering av maskestørrelser og strenge regler for bifangst, har ikke klart å stoppe bestanden av Nordsjøtorsk fra regelrett kollaps.

Det er sjelden fiskeriene ikke får skylden for nedgang i fiskestammer. Men nå er det mye som tyder på at klimaendringer er en viktigere årsak enn både kommersielt fiske og fritidsfiske, til at en rekke fiskerier svikter. For å redde stumpene til fiskerier som rammes av klimaendringer, vil likevel et redusert fiskepress og utvikling av selektive fangstmetoder være viktig.

Bifangst er nødvendig for lønnsomheten i mange fiskerier. Men bifangst kan også skape problemer og medføre både stengte felt og fiskerier. FOTO TERJE ENGØ.

Bedre artsbestemmelse

Utfordringen går også til elektronikkprodusentene. Bedre artsbestemmelse ved hjelp av ekkolodd/sonar og ved identifisering av fangst når den kommer i en trålpose, kan bidra til redusert bifangst av torsk. Det er ikke noe å tjene på fisk om verdi blir inndratt eller om en tråler lengre enn nødvendig på fisk som ikke skal fiskes. Det er mer lønnsomt å skifte til annet felt tidlig.

Det er en del fiskere som har valgt å satse på teinefiske etter kreps og reker. Det er fiske som gir fantastisk kvalitet på fangsten. Men det er et fiske som også krever et svært betalingsvillig marked. Det vil derfor neppe bli et alternativ til reke- og krepsetrål med det første.

Når kysttorsken er truet, vil det måtte utvikles fangstteknologi som fjerner bifangst i et forsøk på å redde torsken. Hvis ikke vil mange fiskefartøy miste store deler av inntektsgrunnlaget. FOTO TERJE ENGØ.

Fiske med ruser

Ruser for bruk på dypt vann er en annen redskap som kan gi lav bifangst og mulighet for å sette ut bifangst ved skånsom haling av redskapen. Men det er mange hindre i form av effektiv setting av store ruser. De vil ikke gi fangstrater som gjør redskapen like effektiv som trål. Vel, med mindre noen kloke hoder i blant utstyrsleverandørene eller fiskere kommer opp med en god ide.

Følg oss på sosiale medier