2065 Views

Enkle oppfinnelser kan bli til noe stort

Det som kan synes som små oppfinnelser kan noen ganger være geniale løsninger. Fiskeriene og fiskeforedlingsindustrien skal stadig sørge for en mer bærekraftig og miljøvennlig utnyttelse av fiskeressursene. Norske bedrifter har historisk sett, og vil også i fremtiden være viktige leverandører av nye innovative løsninger.

Mars 21, 2022
Skrevet av:

Terje Engø

Ett eksempel på en liten Petter Smart-ide, som skaper både arbeidsplasser og gode inntekter, er Guleholmen AS på Lindesnes sin enkle, men geniale løsning på hvordan man kan beskytte AISsendere, som står i havet som markering av fiskeredskap. Selskapet ble stiftet i juni i år, og fundamentet for etableringen er et produkt så enkelt, og er samtidig en så logisk løsning på et problem, at en kan lure på hvorfor det ikke er funnet opp før.

AIS-sendere har blitt rimeligere etter som bruken har økt. Først ble de installert på store skip. Siden på mindre og mindre skip. I Norge må selv en liten åpen båt ha AIS-sender om den fisker etter leppefisk. AIS-sendere er en effektiv måte å markere garnlenker, liner eller lenker med teiner på. Senderne festes på bøyene. Dermed kan det lett navigeres tett opp til redskapen når garn, teiner eller line skal trekkes.

Men senderne er langt fra gratis. Ett problem er at de ofte blir skadet når de dunkes mot skipssider, eller mistes på havet fordi stripsene de er festet til blåsene med rives av.

En lokal Petter Smart

Bak Guleholmen AS, som ble etablert i juni i fjor, står fisker Kjetil Fjellskår fra Lindesnes, og gravferdskonsulent Arthur Robertsen fra samme sted. Sistnevnte er kjent som en lokal oppfinner og Petter Smart. Han ble utfordret av Kjetil Fjellskår til å finne en løsning på problemet med AIS-sendere som ødelegges eller mistes på havet.

På den danske messen DanFish i fjor høst, kunne en prototype av oppfinnelsen vises frem. Den er like enkel som genial. I en blåse er det laget et vanntett rom for AIS-sender, som kan åpnes og lukkes uten at blåsen må fylles med luft på nytt. Senderen er derved beskyttet mot både slag og naturens krefter. Skulle blåsen falle på havet vil det være lett å spore den og redde både blåse og AIS-sender.

– Dette har vært helt fantastisk, sa Arthur til Piscus under messen.

– Vi har fått forespørsler om vi kan levere nå. En aktør ville ha 80 blåser. Det arbeides nå med etablering av et nettverk av butikker som kan selge produktet til fiskere, forklarer han.

Før nyttår ble det gjennomført en mindre emisjon og investorene Øystein Olsrud fra Søgne ble styremedlem og Odd Arne Sjo Larsen styreleder. Interessen for oppfinnelsen er så stor at det har blitt viktig å få på plass et profesjonelt styre.

Oppfinnelsen til Arthur Robertsen er et eksempel på at det fortsatt er store muligheter for innovative løsninger innen fiskeriene.

Denne båten bruker bevegelsene som dønning og bølger skaper til å produsere elektrisitet. Båten skulle hete Gitte Henning, men er solgt nesten ferdig bygget og får navnet Isafold. Illustrasjon Salt Ship Design.

Mange tenker nytt

To nye innovative løsninger har kommet for å kunne høste haneskjell og sjøpølser. Den ene bruker «støvsuger», den andre en liten trål med to store hjul og et bunngir som virvler opp de lette sjøpølsene, men lar alt annet bli igjen på havbunnen.

Det finnes en rekke muligheter for å få støtte til å utvikle nye løsninger. Å samarbeide med forskningsmiljøer kan ofte være en fordel. Mye kan en også gjøre selv. De enkle oppfinnelsene som AIS-blåsen krever små investeringer i utvikling, og i realiteten ingen forskning.

Miljø og bærekraft

Fiskeriene, ikke bare i Norge, men over hele verden, får stadig strengere regler og flere begrensninger på virksomheten av hensyn til miljø og bærekraft. I Spania bygges en ny stor 88-meter lang pelagisk båt for en dansk reder. Den har tanker med «turbiner» som skal produsere elektrisitet når skipet beveger seg i sjøen.

Kanskje kan en lignende løsning brukes på mindre fartøyer. Et garnfartøy som ligger i litt sjø og haler er konstant i bevegelse. All bevegelse er i praksis energi som går tapt. Spørsmålet er alltid om det er mulig å utnytte denne til noe lønnsomt. Moderne batteriteknologi gjør det kanskje mulig på sikt å produsere energi kontinuerlig fra bølgeskapte bevegelser i skroget. Kanskje er det en utfordring for noen av Piscus sine medlemmer, å komme opp med en teknologisk løsning.

På større fartøyer er det bølgestabilisatorer som utsettes for vanntrykk når de begrenser bevegelse. Her er det kanskje også energi som kan nyttiggjøres.

Sjøkreps fisket med teiner, som denne på dette bildet, holder mye bedre kvalitet enn om den fiskes med trål. Er det mulig å utvikle mer effektive alternative fisketeknologier som trålerne kan benytte? Foto Terje Engø.

Bunntrål har potensial for forbedringer

Dette er ikke like enkle, eller nesten åpenbare, løsninger på et problem eller en utfordring som AIS-blåsen. Noe av det interessante er at det var en gravferdskonsulent som kom med løsningen, og ikke en fisker som arbeider med blåser og AIS-sendere. Kanskje er det lettere å se nye løsninger om en ser det hele litt på avstand.

Løsninger for redskaper som kan gjøre fiske med bunntrål mer skånsomt eller rett og slett brukes istedenfor tradisjonell trål, er også en utfordring. Danske forskere arbeider med nye løsninger for å få til et mer selektivt trålfiske etter sjøkreps. I Norge har fangstene i teinefiske etter sjøkreps blitt større enn fangstene tatt med trål.

Siden sjøkreps fiskes på myk bunn kommer det ofte gjørme inn i trålposen. Krepsen får denne under gjellelokkene og blir raskt farget av gjørmen. Ved teinefiske er krepsen helt ren, og den er i en tilstand som gjør at den kan selges direkte, eller til og med eksporteres levende. Men teinefiske er ikke effektivt nok til at det kan erstatte trål for større båter. Spørsmålet er om det kan utvikles redskap eller bunngir som ikke like lett graver seg ned i gjørme som en tradisjonell trål, eller som sørger for at det ikke kommer gjørme inn i trålen.

Bunntrål er effektivt, men også noen ganger destruktivt. Kanskje finnes det et bedre bunngir, eller helt andre måter å fiske på, som gir mer selektiv fangst, bedre kvalitet og gode fangstrater. Det gjelder å tenke innovativt. Foto Terje Engø.

Overføring av størje fra not til merd

Havforskningsinstituttet arbeider med å utvikle «kanaler» av not, som gjør det mulig å føre over makrellstørje som er fanget i not til merd. Disse merdene skal så slepes til land, og makrellstørjen skal fôres større og fetere for å øke verdien. Kanskje finnes det en genial og enklere løsning som ingen har vurdert enda. Kanskje kan merden settes ut i selve noten og så når denne snurpes sammen kan fisken ledes inn i merden, og noten deretter slippes ut slik at merden slepes bort?

Det er mange fiskeslag som tiltrekkes av lys. Blant annet så fiskes brisling med not når de samles med sterke lyskastere om natten. Kanskje kan lys ved munningen av et stort rør koblet til en pumpe gjøre det mulig å pumpe brisling og annen fisk om bord uten å måtte kaste med not?

En lignende teknologi skal ha vært, eller vært planlagt brukt, i Det Kaspiske Hav på 1990-tallet. Om den ikke virket der, trenger det ikke tilsies at den ikke skal kunne virke andre steder på annen fisk. Medlemmene i Piscus representerer en stor bredde både med hensyn til kunnskap og produkter. Kanskje sitter noen på en løsning like genial som AIS-blåsen.

 

Følg oss på sosiale medier