889 Views

168 Enova-millioner i tilskudd til fiskeflåten

Tilskudd fra Enova har vært med på gjøre norske fiskefartøyer grønnere og samtidig gi utallige norske bedrifter spennende oppdrag. Fra januar i fjor til og med januar i år er det bevilget hele 168 millioner kroner i tilskudd til fiskefartøyprosjekter.

April 07, 2023
Skrevet av:

Terje Engø

Støtte til batteripakker, gjenvinning av varme og andre energiøkonomiserende tiltak har vanligvis blitt gitt til større fartøy. I fjor ble tilskuddsreglene endret slik at mindre fiskebåter skal få større mulighet til å benytte seg av tilskudd fra Enova.

Formålet med teknologiprogrammene til Enova er å fremskynde teknologiutvikling og innovasjon som kan bidra til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Med støtte fra Enova skal ny teknologi utvikles slik at den kan tas i bruk raskere, og på sikt bli foretrukket av markedet uten støtte.

Flere har fått titalls millioner

Flekkerøyrederiet Piraja AS, som eier den 27 meter lange Nordsjøtråleren «Piraja», fikk i fjor tilsagn på 11.220.000 kroner i støtte til batterihybridisering og energieffektivisering av fartøyet «Vestfjord». Samtidig ble det 43,5 meter lange kombinerte snurrevad-, line- og krabbebåten «Polarbris», som er under bygging ved Karstensens Skibsværft i Danmark, tildelt 12.180.000 kroner til batterihybridisering og energieffektivisering.

Rederiet Talbor AS i Austevoll har fått tilsagn om tilskudd på hele 31,6 millioner kroner til et nybygg. Dette nybygget er foreløpig ikke meldt inn til Fiskeridirektoratet og rederne holder kortene tett til brystet. Men beløpets størrelse forteller at nye «Talbor» nok blir en svært avansert snurper og pelagisk tråler. Rederiets nåværende «Talbor» ble levert av Fitjar Mek Verksted i 2001. Etter det Pisqus forstår er det samme verft som vil bli benyttet til det siste nybygget.

Til sammenligning har den 58 meter lange kombinerte line, snurrevad og garnbåten «Leinebris» fått bevilget 28,5 millioner kroner i tilskudd. Dette fartøyet har ifølge rederiet en byggekostnad på cirka 450 millioner kroner.

«Hardhaus», som ble levert av det tyrkiske verftet Cemre i fjor høst, har dieselelektrisk fremdrift og en batteripakke på hele 1000 kWh. FOTO: ALF KÅRE HUSEBØ.

Nesten to millioner til turistfiskebåt

Til sammen har fjorten fiskebåtprosjekter fått bevilget tilskudd fra Enova. Tilskuddene starter på 1,9 millioner kroner. Det laveste tilskuddet er til batteridrift av en elektrisk krabbebåt. Båtens eier er Maritim Facilitator Norway AS i Vadsø. De driver med turistfiske, så denne båten er knyttet til turistnæringen.

Det er også to Selfasjarker som er innvilget tilskudd. Den ene bygges for Stig A. Johnsen på Øksnes i Nordland. Den vil få et tilskudd på nesten 2,4 millioner kroner. Den andre, som skal eies av Øra AS på Karsløy i Troms, er Norges første sjark som skal benytte hydrogen som drivstoff. Den er til utskifting av «Karoline», som da den ble levert var Norges første elektriske sjark. ENOVA har bevilget et tilskudd på nesten 5,94 millioner kroner til hydrogensjarken.

Utslippsfri maritim transport

Omstillingen av maritim sektor er en viktig prioritet for Enova, og krever innsats innen både fremdriftsteknologi og teknologi og løsninger som vesentlig reduserer behovet for tilført energi til fartøyet. Her kan Enova blant annet støtte teknologi som muliggjør operasjon uten utslipp av CO2, innovative løsninger for energiproduksjon om bord i fartøy, samt innovative energieffektiviserende løsninger. Det er også åpnet for pilotprosjekter for karbonfangst om bord i fartøy. Det siste er neppe aktuelt for fiskebåter på flere år enda.

«Nordbas» er bygget på Island i 1979. I 2020 ble tråleren forlenget og bygget om til et svært miljøvennlig fartøy, forberedt for installasjon av brenselcelle og med fiskeflåtens største batteripakke på hele 1600 kWh. FOTO: AAGE SCHIØLBERG, SHIPSPOTTING.

Innovasjon og spredningspotensial

De som søker støtte fra Enova må fortsatt dokumentere innovasjonshøyde og spredningspotensial, og at teknologien foretaket støtter vil bli konkurransedyktig i markedet på sikt.

– Det skal være enkelt for søkere å forstå hva de kan søke støtte til, og hva Enova har behov for av informasjon for å kunne behandle søknaden, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

– Dette gjør vi gjennom å lage støtteordninger som retter seg mot ulike tema, og der prosjekter i ulike faser av et utviklingsløp kan søke støtte under den samme ordningen. Vi har også åpnet for forprosjektstøtte for utredninger og dokumentasjon som er nødvendige for en investeringsbeslutning. Slik vil utvikling av nye, innovative klima- og energiløsninger gå raskere og kunnskap om smarte valg kan komme samfunnet som helhet til gode, fortsetter Nakstad.

Mindre til de over femten meter

I fjor ble tilskuddene til større fiskefartøyer redusert per kilowatt. Hensikten er å kunne bevilge mer til mindre kystfartøy og sjarker. Fremover vil mer av Enovas midler bli kanalisert til prosjekter knyttet til bruk av hydrogen og ammoniakk som drivstoff.

Nye «Leinebris» fikk i fjor tilsagn om 28,55 millioner kroner i tilskudd fra Enova. PROFILTEGNING: SKIPSTEKNISK AS.

600 fartøy med elektrisk eller hybrid fremdrift

Det er ikke bare fiskefartøyer som nå bruker batterier som del av hybride løsninger for fremdrift. Antall fartøyer som er byg- get med batterihybrid fremdrift eller som er kontrahert, nærmer seg antakelig 600 fartøyer globalt. Selv om Norge har vært ledende i utviklingen av batterihybride og elektriske fremdriftsløsninger, blir batterier nå installert i fartøyer i mange land rundt om i verden.

Fartøyene som nå er bygget med batterihybride løsninger omfatter et stort antall norske riksveiferjer, store cruiseferjer, cruiseskip, containerskip, og til og med slepebåter. Det er over 70 elektriske ferjer i drift i Norge, og hydrogendrift kommer.

En viktig katalysator

I Norge har støtte fra Enova vært en viktig katalysator i utviklingen. Svært mange av de norske fartøyene som har batterihybrid fremdrift ville ikke blitt bygget med disse løsningene, om ikke Enova hadde gitt støtte. Ikke minst gjelder det fiskefartøyer.

Batteriprisene faller raskt 

I følge Det Norske Veritas har prisen på lithium-ion battericeller falt fra 1.160 amerikanske dollar i 2010 per kilowatt til 176 dollar i 2018. Ifølge forskningsselskapet BloombergNEF (BNEF) har prisen falt videre til 137 dollar/kWh i 2020. I Kina leveres det nå batterier til elektriske busser til en kostnad av under 100 dollar/ kWh. Ferdig installert med det utstyret som batteri krever, koster batteridrift cirka 15.000 – 16.000 kroner per kWh.

BNEF forventet at batteriene ville falle videre til et snitt under hundre dollar/ kWh i løpet av 2023. Med dette kraftige og  raske fallet i prisene på batterier, har også kostnaden ved å installere batterier i skip falt. Siden det ikke er et tilsvarende fall i kostnadene på installasjon av batteridrift i skip, blir fallet i de totale kostnadene ved installasjon av batterier ikke like stort.

De økonomiske bidragene fra Enova har vært svært viktige i å skape trygghet for at batterihybrid drift kan gi besparinger i drivstoffkostnader. Med dagens drivstoffpriser er den økonomiske fordelen batterier gir større enn noen gang.

Sjarken «Karoline» ble levert av Selfa Arctic i 2015. Den var verdens første helelektriske sjark. Nå skal den skiftes ut med hydrogendrevet fiskefartøy. FOTO: SIEMENS.

Kraftig reduksjon i drivstofforbruk

Batterihybrid fremdrift gir jevnt over en reduksjon i drivstofforbruket på 20 til 25 prosent uten lading med landstrøm. Det viktigste er at ved «peak shaving», blir elektrisitet som ellers ville gått tapt, lagret på batteri. Ved operasjoner, som trekking av garn eller line, kan det å bruke strøm fra batteri redusere energiforbruket kraftig, sammenlignet med å drive operasjonene med en dieselmotor. I tillegg kan et fartøy operere med høy belastning på motoren, noe som er anbefalt for dieselmotorer.

LNG gir reduksjon i utslipp av klimagasser på over 20 prosent sammenlignet med dieseldrift. Kombinert med batterier som gir reduksjon i drivstofforbruket, kan et fartøy som kombinerer LNG og batteri få en reduksjon i utslippene av CO2 på nærmere 30 prosent sammenlignet med tradisjonell dieselmekanisk drift. Det siste året har prisene på LNG vært svært høye. Det er imidlertid en erfaring som tilsier at fiskefartøyer vil være tjent med dualfuel- motorer. Da kan de veksle mellom LNG og diesel.

Følg oss på sosiale medier